Tirsdag skrev Ervin Kohn, 2. nestleder for Antirasistisk senter at vi bør forby nynazismen, i et innlegg i Dagbladet. Men er det en god ide å forby en mening eller ideologi? Og er det i strid med ytringsfriheten eller annet lovverk å gjøre det?
Hva beskyttes av ytringsfriheten?
Ytringsfriheten i Norge reguleres i Noregs grunnlov § 100:
Ytringsfridom skal det vere.
Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha motteke eller komme med opplysningar, idear eller bodskapar om det ikkje lèt seg forsvare halde opp imot den grunngjevinga ytringsfridommen har i sanningssøking, demokrati og den frie meiningsdanninga til individet. Det rettslege ansvaret skal vere fastsett i lov.
Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva anna emne som helst. Det kan berre setjast slike klårt definerte grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen.
Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjerder kan ikkje nyttast om det ikkje trengst for å verne born og unge mot skadeleg påverknad frå levande bilete. Brevsensur kan ikkje setjast i verk, så nær som i anstaltar.
Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ. Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern og av andre tungtvegande grunnar.
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.
Utgangspunktet er altså full ytringsfrihet. Likevel åpnes det for å begrense den noe, der det er særlig tungtveiende hensyn som tvinger det frem. Tidligere har vi hatt en blasfemiparagraf som har beskyttet religion, men denne er nå fjernet. De begrensningene vi har per i dag handler i all hovedsak om oppfordringer til vold og kriminalitet, samt hatefulle ytringer. Sistnevnte reguleres i straffeloven § 185:
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.
Det kan neppe være noen tvil om at hatefulle ytringer mot jøder da vil falle inn under denne paragrafen. Og det er vel nettopp den type ytringer som naturlig nok forventes fra nynazister.
Hva om ytringer fører til vold?
Vold mot grupperinger har også beskyttelse i straffeloven. Da i § 272 og spesielt bokstav e:
Grov kroppskrenkelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om kroppskrenkelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge sterk smerte, skade eller død, og for øvrig om den
a) har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall,
b) er begått mot en forsvarsløs person,
c) har karakter av mishandling,
d) er begått av flere i fellesskap,
e) er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, eller
f) er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap.
Vold som er rettet mot noen fordi de er jøde, vil altså også være beskyttet av dagens lovverk. Det ligger også en mulig skjerpelse i straffen for slik vold når den er motivert av fornærmedes religion. Vold utøvet av nynazister mot jøder vil naturlig falle inn under dette.
Diskriminering gjennom handlinger
Det er ikke utenkelig at nynazister vil være i posisjon der de vil kunne diskriminere gjennom handlinger. Eksempelvis dersom en nynazist driver en forretning og nekter å la jøder handle i sin butikk. Også her har vi god dekning i dagens lovverk, med straffeloven § 186:
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion og livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging.
På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.
Igjen er religion nevnt som et eksempel på straffbart forhold.
Hva står igjen å forby?
Med alle disse lovene, hva står da igjen å forby? Både diskriminerende handlinger, hatefulle ytringer og vold utøvet av en nynazist mot en jøde er jo per i dag beskyttet i lov. Da står man vel i realiteten kun igjen med ideologien. Og denne er vel vanskelig å forby?
Ideologien lever i utgangspunktet i enkeltmenneskets tanker, som en slags tro på egen suverenitet. Slike tanker er det vanskelig å forby. Det er neppe ønskelig å forby personer å tenke det de vil, og ikke minst er det vanskelig å bevise hva de tenker. Med en gang disse tankene omsettes i ytring eller handling, har vi lovverk på plass for å håndtere dette. Et forbud vil da i all hovedsak bli symbolsk
Bør vi da forby nynazismen?
Faren med et forbud mot nynazismen spesifikt, er at det kan fremstå som bekreftende ovenfor de som allerede har en slik ideologi. Forbudet kan oppfattes som å bekrefte konspirasjonsteorien om at det i realiteten er jøder som sitter med makten, ikke de demokratiske valgte organer. Det er vanskelig å endre noens tanker med et forbud.
Samtidig vil den ikke ha noen juridisk effekt, all den tid det er vanskelig å bevise hva noen tenker og tror. Lovverk er allerede på plass for å beskytte mot diskriminering, hatefulle ytringer og vold. Dermed er det vanskelig å se at forbudet vil ha annen hensikt enn symbolsk. Dette kan naturligvis være et godt signal ovenfor jøder i Norge, men det signalet kan heller komme på andre måter.
Hat mot grupperinger bunner ofte i en eller annen form for fremmedfrykt. Sjelden, om noen gang, har fremmedfrykt blitt kurert med et forbud. Fremmedfrykt motarbeides mye bedre med å gjøre det fremmede kjent. Den beste kuren for nynazisme er nok ikke et forbud, men heller å bli kjent med norske jøder og se at de ikke lever opp til ideologiens forvridde virkelighetsoppfatning. Den beste måten å frykte en fremmed, er å bli kjent.
Forbud har ikke alltid den effekten vi ønsker. Bare spør utallige foreldre med røykende ungdom i huset …