Koronaviruset. Covid19. SARS CoV-2. Vi blir ikke engang enige om hva vi burde kalle det. Heller ikke om hvor farlig dette er. Om regjeringen handlet for mye, for lite, for raskt, for tregt. Vi påfører hamstreskam, og legger ut memes om hvordan de som hamstrer må huske å kjøpe nok kondomer. Idioter har vi nemlig nok av. Noen var satt i karantene og dro ut på treningsstudio. Andre holder seg på hytta selv om myndighetene ber dem om å la være. Og sist nå kom altså brannfakkelen fra forsker Gunhild Alvik Nyborg om hvor alvorlig dette viruset altså er. Det er nok av tema å være splittet over.
Selvfølgelig er det problematisk at mange dro ut og hamstret gjær og mel og hva det nå var av hermetikk de manglet. Men dette var ikke nødvendigvis et uttrykk for egoisme eller ren idioti. Det var nok like mye panikk. Det skjer noe med oss mennesker når vi innser at vi er i en truet situasjon. Fight-or-flight er vi kjent med, kanskje ikke like kjent med at de som velger flight, gjerne tømmer butikken på veien. Men heldigvis hadde butikkene mer varer på vei. Og nå som panikken har lagt seg, vil nok folk handle litt mer som vanlig igjen. Det var veldig upraktisk der og da, spesielt for de som hadde jobbet som helter på sykehus og lignende, men man tilpasser seg.
Det er noe veldig uoversiktlig over hele situasjonen. Hva er egentlig dette viruset, og hva gjør det med oss. På den ene siden skal man slappe av fordi det vil gi de fleste bare milde symptomer. På den andre siden, tar den liv etter liv og vi sliter med å bremse den nok til at helsevesenet ikke blir satt i den umulige situasjonen at de må velge hvem som får leve og ikke. Ekspertene krangler om akkurat hvor alvorlig det er, og mens Norge har stengt ned noe, har Sverige bestemt å holde skolene og barnehagene åpen. Så hva er riktig der da? Er det Norge som ofrer bedrifter unødig, eller er det Svenskene som leker med liv? Og er det Nyborg som har rett, eller kritikerne hennes? Det er rett og slett umulig for Kari og Ola Nordmann å virkelig forstå hva det er vi er midt oppe i.
Debatten har fått massiv kritikk i etterkant av sin sending med Nyborg. Både for potensielt å skremme folk unødig, men også for å gi Nyborgs kritikere for lite tid til å komme med tilsvar. Kanskje er det rett å kritisere det, men hva om Nyborg har rett? Hva om vi har tatt for få grep? Den debatten er nyttig å ta, og da trenger vi motsvar. Vi trenger at de som virkelig kan dette, kan komme med sine innspill og forhåpentlig sammen skape en debatt som gir oss gode svar. Selv eksperter har blindsoner, samtidig som en må ta høyde for at noen forskere vil være veldig forsiktige med å konkludere noe ut ifra sine funn, andre er nok mer frempå. Begge deler har sine fordeler og ulemper. Vi trenger disse forskjellene. Og vi trenger debatten om viruset og hva vi skal gjøre med det, ikke en debatt om Debatten.
Heldigvis kan man se mange gode tiltak rundt om i både Norge og andre land. Folk som lager facebook-grupper for å hjelpe andre med å handle varer og lignende. Firma som gjør sine tjenester mer tilgjengelig uten betaling, i en periode der folk trenger innspill for å unngå brakkesyken. Det skjer mye positivt, men samtidig er det altså mye splittelse.
Vi mennesker er ikke så rasjonelle som vi kanskje liker å tro at vi er. Vi liker å lete etter bekreftelse på at ting er slik vi tror, fremfor opplysninger som tilsier at vi har tatt feil. De fleste har også veldig lett for å gjøre seg opp en mening basert på alt for lite kunnskap. Tror man at det er hysteri rundt Koronaviruset, vil man neppe være særlig imponert over Nyborg og hennes innspill. Er man imidlertid i motsatt ende av skalaen, er Nyborgs innspill akkurat den bekreftelsen man ønsker seg. Og da er det lett å stå der på hver sin side og kaste bomber over til motparten. Dere er hysteriske. Nei, dere skjønner ikke alvoret.
Det kan være at Nyborg har rett, at hennes kritikere har rett, eller at noen andre har rett. Uansett kan det ikke være noen tvil om at dette er noe som påvirker oss alle. Enten det er fordi viruset vil ta liv av folk vi er glade i, eller fordi vi får vår frihet innskrenket unødig. Det er ingen situasjon der ingen påvirkes. Og hvem som hadde rett, vet man ofte først i etterkant. Det er utrolig hvor lett avgjørelser er å ta, når man vet konsekvensene av det man velger. Det er ikke like lett å ta rett valg når man står midt oppe i situasjonen.
Når det en gang er slik, er det ikke på tide å finne flere måter å jobbe sammen på? Prøve å forstå hverandre, og akseptere at vi reagerer ulikt? At vi forstår ting ulikt? Noen får panikk og sitter nå med mer dopapir enn de mest ivrige dugnadsarbeiderne. Andre tar rolige avbalanserte grep for å forsøke å bidra til å bremse smitten. Og noen igjen ser ikke noe alvor i denne situasjonen, det er jo bare en vanlig influensa. Folk reagerer på forskjellige måter, uten at det nødvendigvis sier noe om moral eller dømmekraft. Alle disse, er jo likevel tjent med at man finner de beste mulige svar. På hva dette er, hva vi bør gjøre med det, og hvordan vi gjør det. Vi kan godt bruke tiden vår på å spre alt fra hamstreskam til hytteskam. Eller vi kan starte aksjoner for å få dra å hytten i påsken. Uansett hvor vi er oppi dette, løser det ingen problemer å forskanse seg og legge motparten for hat. Hva om vi heller prøver å forstå de som velger forskjellig fra oss, og ser om vi har noe å lære av dem? Hva om vi prøver å finne felles grunn? Kunne vi rett og slett velge å stå sammen i denne prøvelsen? Riktignok med et par meters avstand …
