Nordstrands råd, som hinter om kjøp

Berit Nordstrands innlegg med hennes 5 tips for å unngå influensa har blitt møtt med krass kritikk. Lege Kaveh Rashidi gikk så langt som å kalle henne en trussel mot folkehelsa. Hovedkritikken går på at rådene har ingen dokumentert effekt mot influensa, mens hun unnlater å komme med råd om å følge Folkehelseinstituttets anbefalinger. Dette er spesielt kritikkverdig siden Nordstrand selv er tidligere lege. I en kort debatt på TV2s God Morgen Norge ble imidlertid et annet poeng påpekt av motdebattant Ingeborg Senneset. Bak velmente råd skjuler det seg nemlig også en pr for egne produkter.

Selv om Nordstrand har sagt opp sin stilling som lege, bruker hun tittelen i starten av sin omtale av seg selv på hennes matblogg. En slik tittel gir naturligvis et inntrykk av at vedkommende er en autoritet på tema som omhandler helse. Når Nordstrand da velger å bruke denne tittelen på sin blogg, er det ikke urimelig å forvente at hennes råd også dekker de medisinske aspektet av hennes bakgrunn. På så måte kunne man forvente at rådene fra Folkehelseinstituttet om å ta vaksine dersom man er i utsatt gruppe, samt å ha god håndhygiene, inkluderes i innlegget. Disse nevnes imidlertid ikke, og det er heller ingen tekst til å signalisere at dette er ment som et supplement til medisinske råd. Folkehelseinstituttet nevnes riktignok i innlegget, men kun med referanse til deres spådom om når toppen av influensasesongen vil være. Innlegget som helhet har fokus på å “styrke immunforsvaret” gjennom andre tiltak, blant annet inntak av vitamin D og tran.

Det er nettopp her Senneset treffer spikeren på hodet når hun påpeker at Nordstrands råd sammenfaller veldig med produktene som selges under hennes navn. Allerede i det første av de fem rådene, anbefales det både vitamin D og en høykvalitets fiskeolje. Man kunne kanskje undret seg hvorfor disse to er satt sammen i ett råd, mens vitamin C står for seg selv i det nesten. Kan det ha en sammenheng med produktet “Berit Nordstrand Omega 3-MCT+D tran”, altså en kombinasjon av fiskeolje og vitamin D? Koblingen er ikke gjort direkte, men de fleste som leser bloggen vil nok være kjent med produktene i serien “Made by Berit Nordstrand”. Rådene vil også lett føre leserne over i en interesse av å kjøpe en eller flere av Nordstrands bøker.

Nå er det ikke noe galt i å ville bidra til at folk får en bedre helse og et bedre kosthold. Dette er også det argumentet Nordstrand trekker seg tilbake til i møte med kritikken fra Rashidi i Dagbladet. Fremfor å svare direkte på Rashidis spørsmål om hvorfor hun gir råd om ting som har ingen dokumentert effekt, kommer hun med en stråmannsargumentasjon der det fremstilles som om Rashidi mener at det å ta tran, spise mer grønnsaker og mer sjømat er farlig. Problemet er at det fremstår som lite tilfeldig at rådene samtidig sammenfaller med Nordstrands økonomiske interesser. Dette avfeies i stor grad med en innstilling om at det er ikke noe galt i å ville bidra til positivt endrede matvaner. Det er det heller ikke, men det bommer på den kritikken som fremsettes.

Setter man dette på spissen ser man imidlertid lettere hvorfor det som kan fremstå som noe uskyldig, som et minimum er uetisk. Se for deg følgende scenario. Antibabbel.no gikk ut med sitt råd mot influensa. Kjøp en Antibabbel-kopp, pakk den ut, fyll den med vann, og drikk det. Støvet som kommer med koppen er nemlig på ingen måte usunt, og er Antibabbels råd til å sikre deg mot influensa. I likhet med de fem rådene fra Nordstrand, har en slik absurd anbefaling ingen dokumentert effekt. Forskjellen ligger egentlig bare i at man er mer direkte i budskapet om at man ønsker at du skal kjøpe noe fra Antibabbel. Rådet er et mer tydelig forsøk på å selge egne produkter, uten å kunne vise til noen faktisk dokumentert effekt. Konsekvensen for kunden vil være relativt lik. Du ville kjøpt noe som er fint i seg selv, men ikke hjelper deg det minste med å unngå influensa. Kjøp gjerne en Antibabbel-kopp, men den vil på ingen måte hjelpe deg mot influensa.

En kunne kanskje anta at ingen ville latt seg lure til å kjøpe disse produktene og føle at de da var beskyttet mot influensa. Eller i alle fall bedre stilt enn uten dem. Realitetene viser imidlertid at verden er full av personer som eksempelvis begår tankefeilen appell til autoritet. De antar at fordi en lege sier at dette hjelper, så hjelper det. Kanskje antar de også at hvis det var andre ting man burde gjøre i tillegg, så blir også de nevnt. Det er ikke nødvendigvis slik at alle oppsøker informasjon fra kilder som Folkehelseinstituttet, uansett om de burde det. Da blir det ille nok at en lege kommer med råd som ikke har noen dokumentert effekt, men hakket verre når de i tillegg fremstår som en dårlig skjult markedsføring av hennes produkter. Ingenting i overskriften eller innlegget som helhet omtaler dette som et supplement til medisinske råd med dokumentert effekt. De fremstår heller som råd om å kjøpe et produkt, som tilfeldigvis selges med samme navn som den som kommer med rådene.

(Innlegget ble også publisert hos Dagbladet Meninger 17.02.2020)

Du har sannsynligvis ingen skjulte evner Hanne Kristin Rohde

I et åpenhjertig intervju i VG (VG+ sak) i forbindelse med at Hanne Kristin Rohde skal utgi bok, forteller hun om hvordan hun mener hun har en uforklarlig side. En skal naturligvis ikke utelukke slikt automatisk, men sannsynligvis har ikke Rohde noen slike evner. Det er mer sannsynlig at hun er som alle oss andre, med de evner vi har og ikke har. Men kanskje en tanke for lite kritisk til hva hun selv opplever.

Blå lys og andre forklarlige synsforstyrrelser

I intervjuet forteller Rohde om hvordan hun alltid har følt at hun var annerledes. Det første hun beskriver er lysglimt som hun har sett siden hun var liten. Det er blant annet disse hun senere beskriver som inspirasjonen til bokserien, blålys. Det er vanskelig uten en undersøkelse å finne ut akkurat hva det er Rohde her opplever. Slike optiske feil er i realiteten ganske vanlige å oppleve og kan ha flere forklarlige årsaker, slik Silje Ulveseth forklarer på lommelegen.no. Det som altså er en veldig vanlig ting at mennesker opplever, fremstår for Rohde som noe spesielt som hun kobler opp mot skjulte evner.

Senere i intervjuet beskriver hun et annet evne. Når hun kom inn i et rom med 15-20 mennesker visste hun med en gang “hvem som var grinete, hvem som var kranglete – eller hvor problemet lå”. Dette fremstår jo ikke som noe skjult evne, men heller å være god til å lese kroppsspråk. Som Vidar Hansen her forteller, er det å lese kroppsspråk viktig for politiet. Det er neppe uten sammenheng at det er nettopp i politiet at Rohde har jobbet.

De evnene Rohde beskriver fremstår altså som høyst forklarlige, og slettes ikke som noe som krever noe ut over det vanlige. Om det var fordi hun jobbet i politiet at hun ble god til å lese kroppsspråk, eller kanskje at fordi hun var god til å lese kroppsspråk så trakk hun mot en karriere i politiet, er imidlertid vanskelig å vite. Kanskje var det også bare tilfeldig.

“Vi må forske mer i bredden”

Rohde sier i intervjuet at hun mener dagens vitenskap trenger å forske mer i bredden. At vitenskapen har latterliggjort det som ikke kan forklares. En av koblingene hun her gjør er hennes forsvar av Joralf “Snåsamannen” Gjerstad og de evnene hun mener han har. I et intervju i 2012 fortalte hun om hvordan Gjerstad hjalp sønnen hennes. “Han har evner, og ingen skal få overbevise meg om noe annet” sa hun den gangen.

“Vitenskap er en metode, ikke en gruppe eller en ideologi som kan le eller latterliggjøre deg eller andre” som Ingeborg Senneset så fint oppsummerte det i sin kritikk av Rohdes intervju. Det har vært forsket i det brede i all tid, og det er ingenting som forhindrer noen fra å forsøke å forske på slike evner med vitenskapelige metoder. Der Rohde etterlyser at man er litt åpen for det ukjente, blir jo spørsmålet om Rohde er åpen for at vitenskapen viser at det ikke er noe å finne der? Antas det at fordi vitenskapen ikke har funnet noe som støtter det spirituelle så mangler det på vilje eller evne, ikke at det ikke er noe der å finne?

Senneset setter også fokus på nettopp den evnen som Gjerstad angivelig skal ha brukt for å hjelpe Hovdes sønn. Hun har skrevet om hvordan berøring kan ha en smertelindrende effekt i sin bacheloroppgave. Som hun sier, “…40 temmelig tørre sider, blottet for magi. Teknikker, etikk, forutsetninger og konsekvenser gjøres rede for”. I tillegg må naturligvis placeboeffekten tas med i denne sammenhengen. Altså den effekten man kan se at mennesker opplever bare av å få en behandling som de har tro på vil virke. Der effekten altså ikke kommer fra behandlingen i seg selv, men troen man har på at denne behandlingen vil ha en effekt

James Randi One Million Dollar Paranormal Challenge

En som har brukt mye av sitt liv på mennesker med påståtte evner er James Randi. Helt tilbake i 1964 satte Randi opp en premie for den som kunne demonstrere overnaturlige eller paranormale evner. Den gangen var premien bare på tusen dollar, men den vokste seg via ti tusen og hundre tusen helt opp til en million dollar. Alt personen med evnene trengte å gjøre, var å demonstrere de evnene vedkommende hevdet å ha, under kontrollerte forhold. Over tusen mennesker har prøvd seg, men ingen har stukket av med pengepremien.

Måten Randi har avslørt en etter en på, er å forsøke å finne en vitenskapelig forklaring på de påståtte evnene. Som med James Hydrick, som påsto å kunne flytte på gjenstander med tankekraft. Hydrick demonstrerte sin påståtte evne ved å bla over sider av en telefonkatalog. Randi mente dette ikke var annet enn at Hydrick blåste på sidene for å flytte på dem. Han la derfor ut biter av isopor foran og rundt telefonkatalogen for å kunne avsløre om det var nettopp blåsing som var involvert. Pussig nok greide ikke Hydrick da lengre å flytte på sidene, slik man kan se i dette klippet:

En viss motsetning kan det selvfølgelig sies å være mellom Rohdes ønske om en bredere forskning som inkluderer det spirituelle, inkluderer sjelen osv. Randi har jo ikke søkt å bevise at slikt finnes, men heller å motbevise at de som hevder slike evner virkelig har dem. Det kan imidlertid argumenteres for at alle de som har forsøkt å stikke av med pengepremien, har forsøkt å demonstrere overnaturlig evner. Og en etter en har de feilet. Det har altså ikke manglet på forsøk, kun på vellykkede forsøk.

Tankefeilene som ligger bak

Når Rohde er overbevist over Gjerstads evner basert på det hun opplevde med hennes sønn er det spesielt to tankefeil som må tas i betraktning. Den første er personlig anekdote. Å ta sin egen enkeltopplevelse som et datapunkt som skulle bevise noe, er aldri godt nok for en konklusjon. Det er umulig uten andre datapunkt å vite om en slik egenerfaring er normen, eller en utstikker statistisk sett. Det blir på nivå med å slå fast gjennomsnittstemperaturen en plass, basert på hva gradestokken tilfeldigvis står på en tilfeldig valgt dag.

Før dette igjen har man post hoc ergo propter hoc, eller falsk årsakssammenheng. En antagelse om at fordi A skjedde før B, så er A årsaken til B. Det at sønnen ble bra kort tid etter at Gjerstad la handen på ham, beviser ikke at det var det at Gjerstad la handen på ham som gjorde at han ble frisk. Det kan være at forklaringen er så enkel som at sykdommen var på vei ut av kroppen da dette skjedde. Det kan være at sønnen spiste noe den samme dagen, som tilfeldigvis var akkurat det kroppen trengte. Eller det kan ha vært en ren placeboeffekt. Uansett så har man ikke nok grunnlag fra en slik enkelthistorie, til å slå fast at Gjerstad har noen overnaturlige evner av noe slag.

Hvem har et åpent sinn?

Rohde etterlyser at vitenskapen skal være mer åpen for forskning på sjelsforskning. Hun mener også at vitenskapen har latterliggjort det som ikke kan forklares. En underliggende tone er altså at hun savner mer åpenhet for de tingene hun nevner blant de som har forskning som sitt felt. Men er det virkelig disse forskerne som har et lukket sinn?

Som nevnte er ikke vitenskapen noe som i seg selv kan latterliggjøre noe som helst. Men gjennom forskning kan man få en bedre forståelse av både hvordan verden er, og hvordan den ikke er. Så langt har ingen greid å bevise en overnaturlig evne. Det er imidlertid ingenting med vitenskapen som stopper noen fra å forske mer på det.

Skal man forske er man avhengig av å ha et åpent sinn om det man skal forske på. Man må være åpen for at hypotesen står, eller faller. Man må være åpen for at andre kan komme og vise at du tok feil. Og du må være åpen for å lære av den feilen dersom den er der. Når en hypotese er formet går man ikke ut og prøver å bevise den. Tvert imot, man prøver å motbevise den. Med en god porsjon konfirmasjonsbias kunne man nok lett funnet flere bevis for å støtte en hypotese. Man kunne lett tolket data til å støtte det man ønsker skal være sant. Men vitenskapelig metode tilsier altså en motsatt inngang. For det minste motbevis er nok til å felle en hypotese, eller i alle fall å sørge for en omformulering. Dermed evner man å lære noe. Det er nettopp et slikt åpen sinn vitenskapen krever. Ikke et hvor resultatet er bestemt på forhånd. Ikke et som sier “han har evner, og ingen skal få overbevise meg om noe annet” …