Det er mye som tyder på at vi har gått over fra informasjonsalderen til desinformasjonsalderen. Presidentvalget i USA har vært en oppvisning i effekten av å spre feilaktig informasjon med det håp at det blir oppfattet som fakta. Trump-administrasjonen hevdet valgfusk lenge før valgdagen, og nekter nå å erkjenne tap til Biden som reelt. Mange tilbakeviste påstander lever godt i sosiale medier, også her i Norge. Fra påstander om flere mottatte stemmer enn registrerte velgere, til brenning av stemmesedler. Fakta har lite å stille opp med når mengden med desinformasjon blir stor nok.
Det er ikke vanskelig å se selvmotsigelsen i å kreve at man stopper stemmetellingen en plass, mens man krever alle stemmer telt opp en annen. Da media viste disse to grupperingene med Trump-tilhengere side ved side, med ropene “stop the count” (stopp opptellingen) og “count the vote” (tell stemmene) virker det intet mindre enn absurd. Tar man imidlertid et skritt tilbake og ser gruppene hver for seg er det ikke vanskelig å forstå engasjementet. I Michigan var tilhengerne foret med informasjon om at det som sto igjen var ulovlige stemmesedler som Biden-kampanjen eller demokratene hadde laget for å sikre at valgresultatet i staten snudde. I Arizona var det imidlertid motsatt. Der ventet man at en videre opptelling kunne snu staten til Trumps favør, og tilropene ble dermed for å fortsette å telle.
Tilbakeviste påstander om valgfusk
Både i forkant, under og nå i etterkant av valget, har det vært mange forskjellige påstander om valgfusk. Den minst konkrete har vært at det ville komme mange korrupte stemmesedler i posten, nå som man ventet mange flere slike stemmer. Årsaken skulle være alt fra postansatte som jukset med dato og annet, til døde personer som stemte. Det har ikke vært noen bevis som har tydet på slik fusk, men det har ikke stoppet påstandene på twitter. Et eksempel var en som påsto at han så at hans avdøde venn John Walton hadde stemt i Fort Bend, Texas. Det ble ikke nevnt at det var ikke mindre enn tre John Walton som hadde stemt i Fort Bend. John Walton er nemlig et vanlig navn, og det ble ikke presentert noe bevis som tydet på at det var den avdøde Walton som hadde stemt ved dette valget.
En annen påstand som dukket opp, var en tabell som skulle vise hvordan det var mottatt flere stemmer enn det var registrerte velgere i flere stater. Igjen viste dette seg å være en påstand som var lett å tilbakevise. Tabellen viste eksempelvis at det i Nevada skulle være ca. 1,3 millioner registrerte velgere, mens det var mottatt ca. 1,5 millioner stemmer. En rask sjekk i statens eget register viste imidlertid at det var over 2 millioner registrerte velgere.
På twitter delte presidentens sønn Eric Trump, en video som angivelig viste noen som brant opp 80 stemmer for Donald Trump. Dette ble imidlertid benektet av lokale myndigheter. De påpekte at stemmesedlene i videoen manglet strekkoden som man finner på ekte stemmesedler, og konkluderte da med at dette dreide seg om prøvestemmesedler.
Dette er bare noen av de mange påstandene om fusk, som har blitt tilbakevist, eller har vært fullstendig uten noen form for troverdige bevise. Problemet er at de har blitt spredd rundt i sosiale medier, referert til i alternative medier og til og med gjengitt i noen av de større mediekanalene som Fox News. Det har nådd ut til store deler av folket, og mange har akseptert det som sant.
Ødelegger demokratiet
En forutsetning for at et representativt demokrati skal fungere, er at det er nettopp representativt. At de som blir valgt, velges fordi de representerer de som stemmer på dem. For at det skal skje, trenger de stemmeberettigede å være godt informert om hvem de egentlig stemmer på. Svertekampanjer og politisk skitkasting bidrar naturligvis negativt til dette. Tror man at den ene representanten er en skurk, vil man neppe stemme på denne personen. Påstandene rundt Biden i forkant av valget har ikke latt seg vente på. Bevisene har derimot vært få og lite troverdige. E-poster fra en harddisk som pussig nok dukket opp hos en blind Trump-supporter, på andre siden av landet for der Hunter Biden bodde. E-poster som man pussig nok ikke hører så mye om nå etter stemmene er avgitt, selv om den angivelig skulle avsløre Biden som en stor-skurk rett før stemmene skulle avgis.
Et større problem for USA er imidlertid den tvilen til den demokratiske prosessen, som nå råder. Tilliten til valgprosessen er lav, spesielt hos de som stemte for Donald Trump. Mange er overbevist om at valgjuks har skjedd og at Biden ikke virkelig har vunnet. De nevnte påstandene skal bevise at demokratene har kuppet valget. Dette forsterkes av at Trump selv hevder at hvis man teller de legitime stemmene, så vinner han klart, men teller man de illegale stemmene så prøver demokratene å stjele valget. Og ikke minst av det apparatet som nå er i gang i rettssystemet. Selv om de hittil har tapt på alle kanter, så er det med og forsterker inntrykket av et rigget system.
Den manglende tilliten til den demokratiske prosessen kan også få alvorlige konsekvenser. I Pennsylvania ble to menn arrestert på vei til Convention Center, der stemmene blir telt opp. De kom kjørende fra nabostaten Virginia, med våpen, og hadde som intensjon å “finne ut av hva som foregikk”. Ikke ulikt mannen som stormet inn i en pizzarestaurant med våpen, for å finne ut av “pizzagate”, en konspirasjonsteori om et pedofilinettverk som Hillary Clinton skulle være delaktig i å organisere. Desinformasjonen kan altså føre til reelle konsekvenser når de fores til feil mennesker, i et land med overflod av våpen. Heldigvis ble de arrestert av politiet før noe kunne skje i dette tilfellet.
Det fremstår som litt pussig at demokratene skal ha rigget valget for å sikre Biden seieren, samtidig som de mister representanter i huset, og ikke klarer å oppnå flertall i senatet. Dersom valget virkelig var så lett å rigge som det har blitt påstått, skulle man tro at de ville sikre seg denne makten i tillegg.
Hvor vil desinformasjonen ta oss?
Fenomenet er ikke unikt for USA. Også her i Norge ser man påstandene om valget gjøre sine runder i sosiale medier og på enkelte alternative medier. Og det er langt ifra det eneste tilfellet hvor man ser desinformasjonen få fotfeste. Konspirasjonsteoriene har fått god grobunn i sosiale medier, være det seg vaksine som årsak til autisme, 5G som verktøy for depopulasjon eller andre feilaktige påstander. Ekkokammer skapes og desinformasjonen finner veien ut av disse og ut til allmennheten. Selv om flertallet nok er kritisk til slike teorier, vil det alltid være noen som er åpen for påvirkning. Ekstra farlig blir det når slike påstander lanseres av personer med påvirkningskraft, slik vi f.eks. har sett med Kari Jaquesson.
I 2016 skrev jeg om Informasjonstilgangens pris. Om det ansvaret som ligger hos de som forvalter store mengder informasjon. Twitter har i den siste tiden lagt advarsler på tweet etter tweet fra Trump, fordi de sprer uriktig informasjon. Et godt tiltak i seg selv, men for hans følgere fremstår det bare som et forsøk på å tie sannheten. Når media opprettet Faktisk.no for å forsøke å ha en uavhengig faktasjekker, ble dette oppfattet av mange som et politisk motivert tiltak, ikke et ønske om et mer sannferdig nyhetsbilde. Sannhet har blitt noe kun de som tilhører din gruppering forteller, og fakta har fått seg en ny venn. Alternative fakta.
Informasjonsalderen har tatt oss fra store, tunge leksikon til små, lette tastetrykk. Fakta har aldri vært mer tilgjengelig. Skal vi nå la oss lede inn i desinformasjonsalderen? Skal vi slutte å være kritisk til informasjon, fordi den passer godt med det verdensbildet vi har? Eller skal vi ta jobben med å være kritisk, også til det vi gjerne skulle ønske var sant? Vi står ved et viktig veiskille. Kanskje vil det koste oss et fungerende representativt demokrati…