Personlig anekdote

Kortversjonen
Tankefeilen personlig anekdote skjer når man antar at noe man har opplevd kan brukes til å forklare et fenomen eller bevise noe.
Å dra av personlig erfaring er naturlig. Det er det vi kjenner, det vi har opplevd. Problemet oppstår når vi antar at alt vi har opplevd, er representativt for hva andre har opplevd. Dersom noe skjer med kun 1 av 100 personer, vil denne person sitte igjen med en personlig opplevelse som ikke er representativ. Saken vil se annerledes ut fra denne personens perspektiv, enn fra de 99 andres.
Anekdoter kan være representative
Det at noe er en personlig erfaring, trenger samtidig ikke å bety at det ikke er representativt. De andre 99 menneskene ovenfor, vil sitte igjen med en erfaring som er representativ. Dersom de brukte denne erfaringen som bevis, vil de snuble over rett svar, men basere det på sviktende grunnlag. Det at de tilfeldigvis har erfart det som er representativt, endrer ikke at det å bruke denne erfaringen som et bevis er en tankefeil. Det er ikke deres erfaring som beviser at dette er det vanlige, men derimot det faktum at av de 100 menneskene, deler de erfaring med 98 av de 99 andre.
Oppfatningen av hva som skjedde
En av svakhetene ved personlige anekdoter er at det ikke nødvendigvis trenger å være samsvar mellom hva man faktisk opplevde, og hva man oppfattet at man opplevde. Eller for den saks skyld hvordan de husker det de oppfattet den gangen det skjedde. Eksterne faktorer kan gjøre at man tar feil av hva man har opplevd. Ta f.eks. en person som antar at deres far har dødd av en gitt sykdom, fordi legene oppga dette som dødsårsak. Dersom legene tok feil, har denne personen ingen måte å vite hva de egentlig har opplevd. Man antar ut ifra den informasjonen man har, selv om den kan være feil.
Forsterker myter
Problemet med personlige anekdoter er at de kan bidra til å forsterke myter. Unntak fra regelen vil gjerne vises mye bedre enn alle de vanlige tilfellene. Man vil høre mer om personen som overlevde antatt dødelige kreft, enn alle de tilfellene som ikke overlevde. Dermed vil unntak kunne oppfattes som mye mer vanlige enn de er, kanskje til og med som mer vanlige enn regelen.
Ikke slik forskning gjøres
Bruken av personlige anekdoter som bevis er veldig langt ifra hvordan det forskes for å finne riktige svar. Forskning søker å sikre at den informasjonen den sitter igjen med er så upåvirket som overhodet mulig. Det jobbes hardt for å sikre at unntakene gir så lite utslag som mulig. Skal man f.eks. finne dødeligheten av en sykdom vil man se på et høyest mulig antall mennesker som har hatt sykdommen. Samtidig vil man se om det gir forskjellig utslag basert på f.eks. alder. Man bruker kontrollgrupper for å ha et sammenligningsgrunnlag. I det store og hele jobbes det hardt for å la enkelttilfeller ha så lite utslag som mulig.
Eksempel
A: Røyking er farlig for helsen
B: Jeg har røkt hele mitt liv, og jeg har nå ikke tatt noe skade av det. Jeg tror denne koblingen til kreft er bare for å skremme folk bort fra tobakk.
B forsøker her å koble sin personlige anekdote med om røyking er farlig for helsen eller ikke. Det faktum at B ikke har hatt problemer som følge av sin røyking, endrer ikke på statistikken over hvor mange som får helseskader av røyking. Å forsøke å bruke sin personlige erfaring som bevis for noe annet, er å begå tankefeilen personlig anekdote.