Hersketeknikk, et tap på “walkover”.

På slutten av 70-tallet ble begrepet hersketeknikk popularisert av Berit Ås gjennom studier av fenomenet som først ble beskrevet av psykologen Ingjald Nissen. Hersketeknikker er som ordet tilsier, metoder for en person eller gruppe å kunne herske over en annen. I 2017 virker de å være gjengående i kommentarfeltene på nettavisene, på facebook, og dessverre også i politiske debatter.

Ås beskrev fem hersketeknikker: usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, Fordømmelse uansett hva du gjør, og påføring av skyld og skam.

Usynliggjøring er i realiteten en overkjøring av en motpart. Ved å snakke over, overse eller på andre måter usynliggjøre motdebattanten sikrer man at kun eget syn blir hørt. Motargumentene kan være der, men slipper aldri frem.

Latterliggjøring handler ofte om forsøk på å håne motdebattantens person. Dette kan være alt fra direkte sjikane, til å hevde at motdebattanten bare ikke forstår hva saken dreier seg om eller hvordan verden fungerer.

Tilbakeholdelse av informasjon handler om at en part holdes utenfor informasjonssirkelen og dermed ikke har samme reelle mulighet til å delta i debatten. Dette kan også brukes for å kunne latterliggjøre denne parten for å ikke vite det alle andre vet.

Fordømmelse uansett hva du gjør handler ofte om å fremstille motparten som enten for passiv, eller for pågående.

Påføring av skyld og skam tar gjerne utgangspunkt i usynliggjøring eller latterliggjøring og målet er å angripe personen på en slik måte at de føler skyld og skam og dermed føler seg underlegen motparten.

Felles for alle disse er at de er ikke lenket direkte til debatten. De er ment å forhindre den, ikke fremme den. Enkelte bruker det for å forsøke å fremstå som vinneren av en debatt, uten å måtte argumentere for saken i seg selv.

Eksempelvis: To kollega blir kalt inn til sin sjef for å diskutere et tema. De to har forskjellige oppfatninger av hvordan saken bør løses. Kollega A har forberedt seg godt, og skrevet et lite saksnotat som alle partene har fått i forkant av møtet. Kollega B starter møtet med å beskrive dette som et verdiløst dokument fullt av hull, og neppe noe grunnlag for en god diskusjon. Målet er altså å latterliggjøre kollega A sin innsats, og forsøke å undergrave dokumentet uten å på noen måte argumentere mot det. Kollega B kan ha sett at han ikke har noen motargumenter til innholdet i dokumentet, og prøver da å heller vinne frem med hersketeknikk.

Enkelte vil nok se rett gjennom dette, og be om argumentasjon for hvorfor dokumentet er verdiløst, fullt av hull og dårlig grunnlag for en god diskusjon. Men andre vil ha lett for å føye seg til denne hersketeknikken. Spesielt om Kollega B har en høy status, og Kollega A kanskje er litt forsiktig av seg. Man kan da endre opp med at en dårlig løsning blir valgt fordi hersketeknikker får vinne frem.

I kommentarfeltene brukes de ofte for å forsøke å avspore enhver som prøver å komme med et nyansert syn. Innvandring og Islam er et typisk slikt tilfelle. Dersom man prøver å komme med et nyansert innspill er man enten rasist dersom man ikke ønsker dem alle velkommen, eller naiv og islamelskende om man ikke automatisk anser dem som mindreverd, farlig osv. Dette kan føre til at viljen og motivasjonen til å debattere forsvinner. Gode debatter kan bli kvalt før de får startet, fordi noen bruker hersketeknikker for å tie de som ikke befinner seg på ytterkantene. Er du ikke med oss, nei da må du jo være mot oss.

Mike Godwin konkluderte i 1990 med at jo lengre en internetdiskusjon pågår, jo mer sannsynlig er det at noen sammenligner noen med Hitler eller nazistene. Kjent som “Godwin’s law”. I ettertid har det blitt i stor grad akseptert at med en gang noen gjør denne sammenligningen, har de automatisk tapt diskusjonen. Kanskje er det tid for å ha en tilsvarende automatikk når hersketeknikker brukes?

Loven må jo da være at jo lengre en internetdiskusjon pågår eller jo mer betent et tema er, jo mer sannsynlig er det at noen går over fra argumentasjon til hersketeknikker. Og da videre at når noen går over til hersketeknikker, så har de automatisk tapt debatten. Om alle kunne være enig om dette så kunne vi kanskje få bedre debatter. For i realiteten melder jo da den ene parten seg ut av diskusjonen, og går over til personangrep. Det er nok optimistisk å forvente bedring i kommentarfeltene, men kanskje i det minste i politiske debatter? Ja, om man er villig til å kalle dem det vel å merke.

La oss slå det fast en gang for alle, bruker du hersketeknikker ja da har du meldt deg ut av debatten, og tapt “walkover“.