Genetikk
Kortversjonen
Tankefeilen genetikk skjer når vi bedømmer en påstand med basis i hvem/hvor den kommer fra, heller enn dens egne meritter.
Det første forbudet mot røyking på offentlig plass var det nazistene som vedtok. Når vestlige land da senere også ville innføre slike forbud ble det fra tobakkindustrien spurt om vi virkelig ville følge etter nazistene. De ønsket altså at du skulle bedømme forbudet ut ifra hvem som hadde laget tilsvarende forbud før, ikke basert på om det i seg selv var en god ide.
En påstand eller et argument kan fremmes av hvem som helst. Det er lett å se at enkelte personer kan ha en egeninteresse i at en gitt påstand eller et gitt argument er riktig. Dette i seg selv påvirker imidlertid ikke om påstanden eller argumentet er sann eller riktig. Å avvise en påstand eller et argument fordi man mener det kommer fra en person med en egeninteresse i temaet, er altså tankefeilen genetikk.
En tankefeil, og en kategori
I utgangspunktet kan genetikk sees på både som en type tankefeil, men også som en kategori med andre feilslutninger under. Både ad hominem (personangrep), appell til autoritet og argumentum ad logicam er typer genetiske feilslutninger. Alle disse har til felles at de forsøker å gå bort fra sak, og over til person.
Om Pythagoras var dopet eller kultleder har ingenting å si
Det verserer teorier om at Pythagoras både var mye dopet, men ikke minst en kultleder som drepte folk som var uenig med ham. Dersom det stemmer vil det ikke gjøre hans teorier mindre viktig den dag i dag. Teorien hans kan testes uavhengig av hvilket rykte Pythagoras måtte ha. Fakta er uavhengig av hvem som oppdager dem.
Eksempel
A: Alle barn som kan, bør vaksineres siden risikoen det medfører er langt lavere enn fordelene det gir.
B: Selvfølgelig vil du som lege påstå det. Du er jo kjøpt og betalt av legemiddelindustrien.
I sitt svar velger B å se bort ifra noen måling av sannheten i A sin påstand, og forsøker i stedet å etablere at A skal ha en egeninteresse i denne påstanden. Påstanden er imidlertid fortsatt mulig å se nærmere på for hvem som helst. Dermed kan man bedømme om dette er en riktig fremstilling uavhengig av hvem utsagnet kommer fra.
Eksempel
A: Alle barn som kan, bør vaksineres siden risikoen det medfører er langt lavere enn fordelene det gir.
B: Selvfølgelig vil du som lege påstå det. Du er jo kjøpt og betalt av legemiddelindustrien.
I sitt svar velger B å se bort ifra noen måling av sannheten i A sin påstand, og forsøker i stedet å etablere at A skal ha en egeninteresse i denne påstanden. Påstanden er imidlertid fortsatt mulig å se nærmere på for hvem som helst. Legens egeninteresse bør ikke være relevant, men heller om hans påstand er gyldig.