Den glatte bakken

Luke 8

Når man avviser forslag om en enkelt handling ved å hevde at det vil føre til videre handlinger som ender i et uønsket resultat, gjerne uten at det er særlig grunn til å tro at dette vil skje.

Tankefeilen oppstår når motparten forsøker å tegne et bilde av hvordan en enkeltendring vil føre til en flere endringer, som ender i et uønsket endepunkt.  Altså å argumentere for et uønsket endepunkt i stedet for å argumentere mot den foreslåtte endringen. Vi kan illustrere det slik:
Premiss 1:  Dersom man aksepterer endring fra A til B, må man også akseptere endring videre til C
Premiss 2: C er en uønsket situasjon
Konklusjon: Man bør ikke endre til B fordi det vil føre til C

Å argumentere mot bunnen av bakken

La oss ta utgangspunkt i følgende scenario:
Dagens situasjon: A
Ola sitt forslag: B
Kari sitt motargument: Endring fra A til B, vil ta oss videre til C

Kari sin innsigelse er altså ikke imot B i seg selv, men en påstand om at dersom man aksepterer en endring fra A til B, må man også akseptere en endring videre til C. Det er flere problemer med dette, så la oss se litt på dem ved å bruke en tenkt situasjon:

Kari og Ola er gode venner. De sitter bakerst i klasserommet og Kari har tatt seg en bit tyggis fra en pakke hun har.
A = Kari har en pakke tyggis, minus den biten hun tygger på.
B = Ola foreslår at han får en bit av henne
Kari sier da nei, med et argument om at dette vil føre til:
C = Kari må gi bort hele pakken, til resten av de i klassen.

Må endringen fra A til B, virkelig føre til C?

Det er slettes ikke sikkert at C må følge av endringen fra A til B. Den første innsigelsen kan være at ingen vil se at Kari gir Ola en bit, så lenge hun gjør det litt diskré. Det kan også være at de er såpass gode venner, at ingen av de andre i klassen vil føle at de må få en bit av Kari, bare fordi Ola gjør det. Ikke minst, kan det være at ingen av de andre egentlig har lyst på en bit. 
Altså: Her ser man på om Premiss 1 stemmer

Er C virkelig en uønsket situasjon?

Det er jo ikke sikkert at det er uønsket at Kari gir bort til resten av klassen. Det kan være med å gjøre henne bedre likt, det kan bidra til en situasjon hvor klassen føler et fellesskap rundt det å spise tyggisen. Eller kanskje tyggisen inneholder sukker og det vil være sunnere for Kari om ikke hun spiser hele pakken selv. Eller kanskje mange nok i klassen har dårlig ånde til at det er verdt å gi bort resten av pakken for å slippe å gå og lukte på dårlig ånde hele dagen. 
Altså: Her ser man på om Premiss 2 stemmer

Er det å oppnå B, verdt C?

Det kan også være at prisen C, er verdt det å oppnå B. Altså i dette tilfellet at det at man må gi bort hele pakken for at Ola skal få en bit, er en pris man burde være villig til å betale. Kanskje er den styrken det gir vennskapet med Ola, vel verdt prisen av en pakke tyggis når man tar et steg tilbake og ser det slik. Det kan jo være at Ola blir mye mobbet, og vet at han har dårlig ånde og vil bli mobbet for det. Dersom Kari kan investere en pakke tyggis i det at Ola skal ha en langt bedre dag på skolen, så kan prisen være verdt konsekvensen.
Altså: Her ser man altså på om konklusjonen stemmer.

Eksempel

A: Det er på tide å avkriminalisere bruk av hasj
B: Først vil dem avkriminalisere bruk av hasj, så følger resten av narkotiske stoffer, kjøp av sex og resten av lovverket til vi lever i et fullstendig anarki!

Satt opp blir det da:
Nåværende tilstand A: Bruk av hasj er ulovlig
Foreslått endring til B: Bruk av hasj skal ikke lenger være ulovlig
Hevdet konsekvens C: En glatt bakke som ender i fullt anarki

Her argumenteres det ikke for hvorfor man ikke kan ta det første steget, uten å måtte ta de andre stegene. Det gjøres ingen kobling mellom hvordan endringen til B, må føre til C. Det tegnes bare et bilde av at dette vil være konsekvensen. 

Likte du det du leste? Del gjerne: