Tynne argumenter om tynne argumenter

Fredag 16.10 intervjuet Vårt Land Andy Bannister (+sak, krever abb.) om hans kamp mot «nyateisters» tynne argumenter. Som et eksempel drar han frem at nyateister sier at å tro på gud er som å tro på julenissen. Å fremstille dette som representativt for nyateisters argumentasjon er i beste fall naivt. Samtidig er det å starte i feil ende. Det er nemlig teisten som sitter med bevisbyrden for sin påstand. Ateisten, være den seg ny eller gammel, har kun funnet teistens argumentasjon å være for tynn.

I enhver diskusjon er det viktig å starte i rett ende. Det er den som kommer med en positiv påstand, som har bevisbyrden for påstanden. Å forsøke å skifte bevisbyrden over på den som ikke aksepterer påstanden som sann, er dessverre en vanlig tankefeil. Bertrand Russel beskrev logikken bak plasseringen av bevisbyrden i det som nå er kjent som «Russels teapot». Han sa at hvis han påsto at det var en tekanne som var for liten til å se med et teleskop, som gikk i bane rundt solen mellom jorden og mars, så kunne han ikke forvente at noen skulle tro på ham kun fordi de ikke kunne motbevise eksistensen av denne tekannen. På samme måte er det teisten som kommer med den positive påstanden om eksistensen av en gud. En ateist trenger ikke sterke motargumenter for å ikke akseptere denne påstanden som sann. Ateisten er bare ikke overbevist av de argumentene som fremsettes av teisten.

Bannister bruker begrepet nyateist. Dette er et noe merkelig begrep. En ateist er per definisjon en som mangler en tro på påstanden om en gud. Det er altså ikke en aktiv tro på noe, men fravær av tro på noe. Det er vanskelig å se hvordan man kan ha en ny utgave av å mangle en tro. Når Bannister forklarer begrepet, som først ble brukt i 2006, ser man imidlertid hva som ligger bak. Nyateister beskrives nemlig som å være sinte på religion. De tillegges en egenskap som gjerne oppfattes som negativ. En slags variant av tankefeilen genetikk, der målet er å sette ned verdien av argumentasjonen basert på hvem avsenderen er. Eller i dette tilfellet hva de er, nemlig sinte.

Når Bannister beveger seg videre til å avvise de tre ateistene han nevner ved navn, som ikke lenger så relevante, er det på en merkelig måte. Hitchens er som Bannister sier død. Hans argumentasjon lever imidlertid godt videre både gjennom bøker og diverse klipp på youtube. Hitchens deltok i flere lengre debatter som finnes i sin helhet på nett. Sam Harris avvises som å ha funnet buddhismen. Dette er imidlertid en meget feil representasjon av Harris sin interesse for meditasjon, som han selv har uttalt har ingenting med tro eller religion å gjøre. Samtidig som det er nok et eksempel på tankefeilen genetikk. Til slutt velger Bannister å avfeie Richard Dawkins som å ha mistet sin status, uten å si noe om hvordan han drar denne konklusjonen. Tre kjente debattanter for ateismen avfeies altså med tynn argumentasjon, om man kan kalle det argumentasjon i det hele tatt.

Bannister går videre til å etterlyse en mer fornuftig debatt om troende og ikke-troende og beveger seg da videre til eksempelet om at å tro på gud er som å tro på julenissen. Han mener at sammenligningen er problematisk, og viser til at det er mange hyllemeter med bøker som diskuterer guds eksistens på universitetsbiblioteket, mens en slik hylle om julenissen er fraværende. Det er i seg selv riktig, men blir tynn argumentasjon fra Bannister all den tid det er en appell til popularitet. Antall hyllemeter om de to troene sier ingenting om likheten eller forskjellen på dem. Kun at det er skrevet mer om den ene troen enn den andre. Realiteten er at begge tar utgangspunkt i å tro på en entitet som ikke har vist sin eksistens i vår tid. De tar utgangspunkt i å tro på noe, uten faktisk bevis for dets eksistens.

Et større problem er at dette fremstilles som om dette er et representativt eksempel på argumentasjon fra ateister. Da er vi over på tankefeilen forhastet generalisering. Det at en eller flere ateister har dratt frem denne sammenligningen nær juletider, slik Bannister hevder, kan neppe overføres til å være representativt for hvordan ateister generelt argumenterer mot en tro på gud. Det er like lett å finne eksempler på gode motargumenter til teisters påstander. En kunne for eksempel sette seg ned og se en debatt med en av tre nevnte ateistene.

Samfunnet er uten tvil godt tjent med gode, åpne, ærlige debatter med god argumentasjon. Det være seg med teisme som tema, eller andre viktige saker. Jo bedre argumenter som presenteres, jo bedre vil debatten kunne belyse det aktuelle temaet. At Bannister ønsker mer fornuftige debatter er bra. At han vedgår at det finnes dårlig argumentasjon også fra teistenes side, er en ærlighet man ikke alltid ser. Men å fremstille det som om ateister ofte stiller til debatter med tynn argumentasjon blir for tynt i seg selv. Da må det i alle fall dokumenteres langt utover å hevde at man ofte ser slengbemerkninger om troen på julenissen. Forhåpentligvis vil Bannister være mer fokusert på å skape gode debatter, enn å rakke ned på svake argumenter.

For øvrig stiller gjerne forfatteren til debatt dersom Bannister måtte ønske. Så får han dømme selv, om det er tynne argumenter han møter fra denne ateisten.

Facebook kommentarer
Likte du det du leste? Del gjerne: