Tvetydighet

Luke 21

Tankefeilen tvetydighet skjer når man bruker ord eller uttrykk som kan oppfattes som flere ting, for å kunne forvirre eller gi et feilaktig inntrykk av hva man faktisk forsøker å formidle.

Dersom man ønsker at andre skal oppfatte det man formidler akkurat slik det er ment, må man være særdeles tydelig i sitt språk. Når man derimot er tvetydig i språket, kan det være en tankefeil, brukt for å dra en feilaktig konklusjon, eller å forlede andre til å gjøre det samme.

Du eller hesten?

Man kan starte med et enkelt eksempel. Ta denne setningen:

A. «I går red jeg på en svart hest, iført en rød genser»

Det er ikke hver dag man ser en svart hest som har på seg en rød genser. Eller var det A som hadde på seg den røde genseren? Slik setningen er formulert, kan det oppfattes som begge deler. Det er uklart om A bare gir en kanskje uinteressant opplysning om eget antrekk, eller forteller om en hest med en noe spesiell bekledning. Dette kan være gjort med vilje, eller bare en dårlig formulering. Dersom det var A som hadde på seg en rød genser, kunne setningen i stedet vært formulert slik, for å fremstå litt mer tydelig:

A: «I går red jeg på en svart hest, mens jeg var iført en rød genser.»

Kan gi feilaktige konklusjoner

Et mer klart tilfelle av tvetydighet som tankefeil skjer når man drar en konklusjon ved å bruke forskjellige betydninger av det samme ordet om hverandre for å nå en feilaktig konklusjon. Dette kan illustreres med et noe overdrevet eksempel:

A: «Jeg har lært at når man skal drive med orientering er det viktig å bruke kart og kompass. Umoden frukt er altså en viktig del av orientering.»

I dette eksempelet forveksles to betydninger av ordet kart med hverandre for å dra en feilaktig konklusjon. Denne feilen vil neppe noen gjøre i den virkelige verden, men den illustrerer hvordan tvetydigheten i språket kan føre til feilaktige konklusjoner. En slik feil kan skje ut av en ren misforståelse, men det kan også være med vilje. Dersom A ønsker å forvirre en ny utøver av orientering, kunne et slikt utsagn bli brukt for å forsøke å sette denne nye utøveren i en pinlig situasjon. 

Brukt for å villede publikum

Tvetydighet kan også brukes for å med overlegg være uklar. Ved å bruke uklare ord eller uttrykk kan man eksempelvis svare på et spørsmål på en slik måte at det kan tolkes både den ene og andre veien. Dette kan være gunstig for den som svarte, fordi det åpner for begge tolkninger og dermed kan flere tolke seg frem til det man ønsker å tro at vedkommende mener.

Enkelte ord har også fått en veldig uklar betydning. Et eksempel på dette er ordet forfordelt. I utgangspunktet var det en ulempe å være forfordelt. Oppfatningen blant folk var imidlertid at dette var en fordel, at de som var forfordelt, hadde blitt fordelt noe før de andre. Denne uklarheten kunne dermed brukes til å si at en gitt gruppe var forfordelt, og da forsvare både at de hadde fått en fordel, eller en ulempe. Dessverre har denne uklarheten nå ført til at ordet også i ordboken er oppgitt som å bety begge deler, noe som i realiteten har tatt ifra ordet all betydning. Å beskrive en gruppe som forfordelt sier ikke på noen måte om denne gruppen har fått en fordel, eller en ulempe.

Ikke alltid en tankefeil

Det at man bruker tvetydighet er ikke nødvendigvis en tankefeil. Det kan komme av flere årsaker. At man har misforstått hva ordet og uttrykk betyr, at man ikke har et presist språk osv. Når det brukes som premisser for en feilaktig konklusjon er det imidlertid tankefeilen tvetydighet.

Eksempel

A: God bøker er sjeldne. Sjeldne bøker er dyre. Altså må gode bøker være dyre.

I dette eksempelet oppnås konklusjonen om at gode bøker må være dyre, på et feilaktig premiss. Ordet sjelden brukes noe forskjellig i første og andre setning. Når man snakker om sjeldne bøker i andre setning, snakker man om en viss utgivelse som det finnes få eksemplar av. Mens man i første setning snakket mer generelt om bøker som det kan finnes utallige eksemplar av. Koblingen man drar mellom disse to skjer altså på tvetydigheten som ligger i bruken av ordet sjelden i sammenheng med bøker.

Likte du det du leste? Del gjerne: