Denne påsken har mange valgt å bruke sosiale medier til å gjøre firma oppmerksomme på at deres annonser vises på bloggen Resett.no. Blant disse var Venstres Sveinung Rotevatn, som valgte å legge ut en twittermelding der han varslet Forskerfabrikken og Agva Kraft om at deres annonser er å finne på Resett.no. I etterkant har saken endt opp som tema på Debatten på NRK. Det er flere problematiske sider ved saken, men truer boikotten ytringsfriheten slik enkelte nå hevder?
Hva er ytringsfrihet?
Rent juridisk er ytringsfriheten definert i § 100 av Grunnloven. Den slår fast at det skal være ytringsfrihet i Norge og at ingen skal holdes ansvarlig for å ha mottatt eller kommet med opplysninger, ideer eller budskap. Noen unntak er likevel gjort, f.eks. hatefulle ytringer og oppfordringer til straffbare handlinger.
Store norske leksikon beskriver ytringsfriheten som nødvendig for at mennesker skal kunne leve sammen og at den ligger til grunn for mellommenneskelig kommunikasjon. Vi har en frihet til å formidle våre ideer i ytringer og handlinger, og å motta andres ytringer. Denne friheten til å ytre meninger uten rettslige konsekvenser er et viktig grunnlag for et fritt demokrati der blant annet muligheten for å kritisere statsmakten er essensiell.
Konsekvenser av ytringer
Det at vi er fri til å ytre oss uten rettslige konsekvenser (da altså med nevnte unntak), betyr ikke at vi kan kreve at disse ytringene ikke får andre konsekvenser. Enhver ytring du måtte komme med har potensiale for en konsekvens. Konsekvensen vil avhenge både av budskapet i seg selv, og mottakeren. Ytringsfriheten sikrer deg mot reaksjoner fra myndigheter, ikke fra samfunnet som helhet eller fra enkeltindivider.
Hvilke konsekvenser en ytring kan ha, kan være vanskelig å forutse, og vanskelig å akseptere. Det som er ment som et kompliment kan bli tolket som å ha et ironisk eller bakenforliggende budskap og dermed tolkes negativt. Konsekvensen kan dermed bli at vedkommende som man ønsket å gi et kompliment til, føler seg støtt. Er man supporter av et idrettslag kan det å ytre dette få forskjellig respons basert både på hvor man er, og hvem man er med. Sittende midt i puben der erkerivalens fans holder til, vil potensielt kunne føre til at man blir kastet ut, eller verre. Sittende blant supportere av samme lag vil det kunne møtes med en positiv respons. Og sittende blant mennesker som er helt uten interesse for idretten kan det føre til at man blir sett på som annerledes på en negativ måte, og at man da blir sosialt utestengt.
Konsekvensene av en ytring kan altså være forskjellige basert på både hvor man er, hvem man er med og hvordan man ytrer seg. Noen konsekvenser er forutsigbare, andre kan overraske. Men enhver ytring har en risiko forbundet med seg. Like så er det ingen av disse konsekvensene som endrer på det faktum at man har rett til å ytre det man mener (igjen, med nevnte unntak), uten rettslige konsekvenser.
Boikott av Resett.no
Det Resett.no selv beskriver som en boikott startet med en twittermelding fra Klassekampenspaltist og psykolog, Karl Eldar Evang. Evang gjorde flere firma klar over at deres annonser var å finne på resett.no og at de dermed bidro indirekte til finansiering av nettstedet. Flere har hengt seg på i ettertid og da blant annet Sveinung Rotevatn.
Boikotten har fått klare konsekvenser for Resett.no. Flere aktører har fått sine annonser fjernet fra siden. Flere av disse opplever nå tilsvarende boikott fra resett.no sine lesere. Både i kommentarfeltet på Resett.no og på facebooksidene til flere av disse firmaene oppfordrer leserne til å boikotte de firmaene som har trukket sine annonser. En gjengående påstand er at firmaene ønsker å begrense ytringsfriheten, å angripe den, eller å hindre den helt.
På et innlegg på Jysk Norge sine facebooksider kan man f.eks. lese følgende kommentar:
“Nei, jeg handler IKKE med organisasjoner som lar seg presse politisk. NO MORE. Har hatt et godt kundeforhold til dere hittil, gode produkter, gode priser, hyggelige olk, men å angripe ytringsfrihet, det godtar jeg ikke av noen.”
Angriper ikke ytringsfriheten
Jysk har jo i denne saken på ingen måte angrepet ytringsfriheten. De har tvert imot benyttet seg av sin egen ytringsfrihet. Gjennom å trekke sine annonser fra Resett.no har de valgt å ytre at de ikke ønsker å økonomisk støtte deres virksomhet. Jysk har ikke engang angrepet ytringsmuligheten til Resett.no, eller ytret seg imot deres meninger, ideer og budskap. De har kun valgt å ytre gjennom handling, at de ikke ønsker å økonomisk støtte akkurat denne virksomheten. De har benyttet seg av den samme ytringsfriheten som Resett.no har.
At kunder nå velger å boikotte disse firmaene, er da naturligvis å benytte seg igjen av den samme ytringsfriheten.
Konsekvensen av Resett.no sine ytringer på deres blogg, fører til at firma velger å ikke reklamere der. Det at firma velger å ikke reklamere der, fører til at enkelt kunder velger å ikke handle der. Nettopp ytringsfriheten som alle disse nyter, lar dem ta disse valgene basert på hva de andre ytrer.
Ytringsfriheten trues ikke
Boikotten av Resett.no truer ikke ytringsfriheten. Den er et uttrykk for nettopp det at vi har ytringsfrihet. Meningsmangfold er bra, men det betyr ikke at det å holde en gitt mening ikke kan ha en konsekvens. Firma kan ikke pålegges å støtte visse meninger, det er da ytringsfriheten ville vært truet. På samme måte har potensielle kunder all rett til å velge hvem de vil handle hos basert på de ytringer som de gitte firma måtte komme med. Og meningsmangfoldet er heller ikke truet. Resett.no står fortsatt fritt til å ytre sine meninger fordi om gitte firma ikke ønsker å støtte dem økonomisk. Antibabbel.no har eksempelvis ingen økonomisk støtte og drives helt og fullt på frivillig basis.
Et sitat som ofte tilskrives Voltaire, men egentlig stammer fra Evely Beatrice Hall, kan være nyttig å huske i diskusjonen om hva ytringsfriheten egentlig handler om:
“I disapprove of what you say, but I will defend to the death your right to say it!”
PS: Bruk gjerne din ytringsfrihet i kommentarfeltet under.
