Truer boikotten av Resett.no Norges ytringsfrihet?

Denne påsken har mange valgt å bruke sosiale medier til å gjøre firma oppmerksomme på at deres annonser vises på bloggen Resett.no. Blant disse var Venstres Sveinung Rotevatn, som valgte å legge ut en twittermelding der han varslet Forskerfabrikken og Agva Kraft om at deres annonser er å finne på Resett.no. I etterkant har saken endt opp som tema på Debatten på NRK. Det er flere problematiske sider ved saken, men truer boikotten ytringsfriheten slik enkelte nå hevder?

Hva er ytringsfrihet?

Rent juridisk er ytringsfriheten definert i § 100 av Grunnloven. Den slår fast at det skal være ytringsfrihet i Norge og at ingen skal holdes ansvarlig for å ha mottatt eller kommet med opplysninger, ideer eller budskap. Noen unntak er likevel gjort, f.eks. hatefulle ytringer og oppfordringer til straffbare handlinger.

Store norske leksikon beskriver ytringsfriheten som nødvendig for at mennesker skal kunne leve sammen og at den ligger til grunn for mellommenneskelig kommunikasjon. Vi har en frihet til å formidle våre ideer i ytringer og handlinger, og å motta andres ytringer. Denne friheten til å ytre meninger uten rettslige konsekvenser er et viktig grunnlag for et fritt demokrati der blant annet muligheten for å kritisere statsmakten er essensiell.

Konsekvenser av ytringer

Det at vi er fri til å ytre oss uten rettslige konsekvenser (da altså med nevnte unntak), betyr ikke at vi kan kreve at disse ytringene ikke får andre konsekvenser. Enhver ytring du måtte komme med har potensiale for en konsekvens. Konsekvensen vil avhenge både av budskapet i seg selv, og mottakeren. Ytringsfriheten sikrer deg mot reaksjoner fra myndigheter, ikke fra samfunnet som helhet eller fra enkeltindivider.

Hvilke konsekvenser en ytring kan ha, kan være vanskelig å forutse, og vanskelig å akseptere. Det som er ment som et kompliment kan bli tolket som å ha et ironisk eller bakenforliggende budskap og dermed tolkes negativt. Konsekvensen kan dermed bli at vedkommende som man ønsket å gi et kompliment til, føler seg støtt. Er man supporter av et idrettslag kan det å ytre dette få forskjellig respons basert både på hvor man er, og hvem man er med. Sittende midt i puben der erkerivalens fans holder til, vil potensielt kunne føre til at man blir kastet ut, eller verre. Sittende blant supportere av samme lag vil det kunne møtes med en positiv respons. Og sittende blant mennesker som er helt uten interesse for idretten kan det føre til at man blir sett på som annerledes på en negativ måte, og at man da blir sosialt utestengt.

Konsekvensene av en ytring kan altså være forskjellige basert på både hvor man er, hvem man er med og hvordan man ytrer seg. Noen konsekvenser er forutsigbare, andre kan overraske. Men enhver ytring har en risiko forbundet med seg. Like så er det ingen av disse konsekvensene som endrer på det faktum at man har rett til å ytre det man mener (igjen, med nevnte unntak), uten rettslige konsekvenser.

Boikott av Resett.no

Det Resett.no selv beskriver som en boikott startet med en twittermelding fra Klassekampenspaltist og psykolog, Karl Eldar Evang. Evang gjorde flere firma klar over at deres annonser var å finne på resett.no og at de dermed bidro indirekte til finansiering av nettstedet. Flere har hengt seg på i ettertid og da blant annet Sveinung Rotevatn.

Boikotten har fått klare konsekvenser for Resett.no. Flere aktører har fått sine annonser fjernet fra siden. Flere av disse opplever nå tilsvarende boikott fra resett.no sine lesere. Både i kommentarfeltet på Resett.no og på facebooksidene til flere av disse firmaene oppfordrer leserne til å boikotte de firmaene som har trukket sine annonser. En gjengående påstand er at firmaene ønsker å begrense ytringsfriheten, å angripe den, eller å hindre den helt.

På et innlegg på Jysk Norge sine facebooksider kan man f.eks. lese følgende kommentar:

“Nei, jeg handler IKKE med organisasjoner som lar seg presse politisk. NO MORE. Har hatt et godt kundeforhold til dere hittil, gode produkter, gode priser, hyggelige olk, men å angripe ytringsfrihet, det godtar jeg ikke av noen.”

Angriper ikke ytringsfriheten

Jysk har jo i denne saken på ingen måte angrepet ytringsfriheten. De har tvert imot benyttet seg av sin egen ytringsfrihet. Gjennom å trekke sine annonser fra Resett.no har de valgt å ytre at de ikke ønsker å økonomisk støtte deres virksomhet. Jysk har ikke engang angrepet ytringsmuligheten til Resett.no, eller ytret seg imot deres meninger, ideer og budskap. De har kun valgt å ytre gjennom handling, at de ikke ønsker å økonomisk støtte akkurat denne virksomheten. De har benyttet seg av den samme ytringsfriheten som Resett.no har.

At kunder nå velger å boikotte disse firmaene, er da naturligvis å benytte seg igjen av den samme ytringsfriheten.

Konsekvensen av Resett.no sine ytringer på deres blogg, fører til at firma velger å ikke reklamere der. Det at firma velger å ikke reklamere der, fører til at enkelt kunder velger å ikke handle der. Nettopp ytringsfriheten som alle disse nyter, lar dem ta disse valgene basert på hva de andre ytrer.

Ytringsfriheten trues ikke

Boikotten av Resett.no truer ikke ytringsfriheten. Den er et uttrykk for nettopp det at vi har ytringsfrihet. Meningsmangfold er bra, men det betyr ikke at det å holde en gitt mening ikke kan ha en konsekvens. Firma kan ikke pålegges å støtte visse meninger, det er da ytringsfriheten ville vært truet. På samme måte har potensielle kunder all rett til å velge hvem de vil handle hos basert på de ytringer som de gitte firma måtte komme med. Og meningsmangfoldet er heller ikke truet. Resett.no står fortsatt fritt til å ytre sine meninger fordi om gitte firma ikke ønsker å støtte dem økonomisk. Antibabbel.no har eksempelvis ingen økonomisk støtte og drives helt og fullt på frivillig basis.

Et sitat som ofte tilskrives Voltaire, men egentlig stammer fra Evely Beatrice Hall, kan være nyttig å huske i diskusjonen om hva ytringsfriheten egentlig handler om:

“I disapprove of what you say, but I will defend to the death your right to say it!”

PS: Bruk gjerne din ytringsfrihet i kommentarfeltet under.

Ytringsfrihetsforbundet – Er det ytringsfriheten dere kjemper for?

Ifølge deres egen omtale på yfo.no, er Ytringsfrihetsforbundet stiftet for å “… gi medlemmene en felles ramme og følelse av tilhørighet rundt det å tenke og snakke fritt “. Dette kan jo høres fint og flott ut i utgangspunktet, men er det egentlig ytringsfrihet det her kjempes for? Er det ikke bare et vern mot kritikk? Ytringsfriheten handler jo ikke om å beskytte dårlige ideer mot bedre ideer, men mot straffeforfølgelse av uønskede ytringer.

Det bør herske liten tvil om at man i Norge sjelden kan forvente straff for det man måtte si eller mene. Straffeloven inneholder riktignok noen tilfeller hvor utsagn kan ende i straff. Her handler det imidlertid mer om å straffe en trussel om vold før den ender i vold, enn å straff tanker, ideer eller meninger. I det store bildet, har vi full ytringsfrihet i Norge, godt rotet i Grunnloven § 100.

Leser man nærmere på hva Ytringsfrihetsforbundet snakker om både på sine hjemmesider og facebooksider, kommer det frem at det man ønsker er ikke bare muligheten for å ytre seg uten formell straff, men også uten uformelle sanksjoner:

” Mennesker tør ikke uttrykke seg av fare for å miste jobb og inntekt, eller forfremmelser og anseelse. “
– yfo.no (Om oss)

” Vi skal være et samlingspunkt og en organisatorisk og identitetsskapende faktor for de mange mennesker som ikke er komfortabel med den sannhetsundertrykkende tendens i media og blant myndigheter. “
– yfo.no (Om oss)

” Stiller man seg kritisk til ikke-vestlig kultur og advarer mot dens inntog i det frie, liberale Vesten, innebærer det en fare for egen anseelse, og muligens levebrød. “
– yfo.no (Nyheter – “Vi lanserer ytringsfrihetsforbundet”)

I stor grad handler det altså ikke om rettslige konsekvenser av å ytre seg, men reaksjonene fra samfunn, media, arbeidsgiver og andre. Dette handler ikke om ytringsfrihet, men frihet fra kritikk. Frihet fra at det å mene noe spesifikt, kan ha betydning for hvordan andre mennesker velger å forholde seg til deg.

Organisasjonen kan naturligvis ikke stå til rette for alle utsagn dets stiftere har hatt opp gjennom tiden. Det er likevel god grunn til å stille spørsmålstegn ved om ikke stifter, styremedlem og president i forbundet, Helge Lurås, møter seg selv i døren med avslutningen av innlegget “Sverige vil forby Islam. Bør vi følge etter?” på resett.no:

“Nazisme er et marginalt fenomen i Norge, islam er det ikke. La oss derfor lese Göranssons avgjørende forsvar for å forby nazisme en gang til og bare bytte ut nazisme med islam. Og så kan vi avvente hvor lang tid det tar før Aftenposten tar inn et innlegg med tittelen Sverige vil forby islam. Bør vi følge etter?

Å forby islamistiske bevegelser er ikke et angrep på ytringsfriheten. Det er å håndheve eksisterende norske lover. Det er trolig det minst radikale vedtaket en stat kan gjøre. Det er ikke å forby politiske meningsmotstandere, men ikke å akseptere at norske verdier krenkes. Å forby islamistiske bevegelser er ikke å akseptere forskjellsbehandling av mennesker. Å forby islamistiske bevegelser er ikke å akseptere vold og trusler i et moderne demokrati. Å forby islam er å ta trusselen de utgjør på alvor. “

Å forby Islam, vil nettopp være et steg imot ytringsfriheten. Dersom noen tror på en religion, men trues med straff dersom de erkjenner det, er deres ytringsfrihet helt klart begrenset. Et slikt forbud vil altså være stikk i strid med ytringsfriheten, og burde da være utenkelig for en organisasjon som har beskyttelse av ytringsfriheten som sitt formål. Utsagnet er heller ikke særlig gammelt. Det er under 6 måneder siden det ble lagt ut på resett.no. Kan man egentlig forvente at forbundet vil stå for verdier så stikk i strid med det dets stifter, styremedlem og president har skrevet ned bare et halvt år tidligere?

Det har tidvis helt klart vært nødvendig å kjempe for mer ytringsfrihet. Selv om paragrafen ikke har blitt brukt i nyere tid, hadde vi lenge en blasfemiparagraf som gjorde at kritikk av religion potensielt kunne straffeforfølges. Norge har, i likhet med mange andre land, kvittet seg med slikt lovverk relativt nylig. Dette er en prosess som helt klart har økt ytringsfriheten i de aktuelle landene noe.

Å omtale ytringsfriheten som å inkludere frihet fra kritikk og konsekvenser, er å misforstå hva som ligger i begrepet. Det kan bli interessant å se hva slags saker organisasjonen vil fronte, og ikke minst støtte. Organisasjonen har selvfølgelig all mulighet til å vise at de faktisk kjemper for ytringsfrihet, selv om de gjør det i et land der ytringsfriheten er stor, og under et formål som fremstår som å ha en annen kamp i sikte.

Å ytre seg i det offentlige rom er ingen enkel sak, det er det liten tvil om. Kommentarfelt hagles ned av hatmeldinger, selv om moderatorer prøver å begrense det i størst mulig grad. En kamp for å sikre at dårlige ideer og dårlige meninger møtes med bedre ideer og meninger fremfor hat og trusler, ønskes veldig velkommen. Dessverre ser det så langt ut til at ytringsfrihetsforbundet ikke handler om dette. Det er lov å håpe at man tar feil.

Evelyn Beatrice Hall sa det så fint i “Friends of Voltaire” helt tilbake i 1906:

” I disapprove of what you say, but I will defend to the death your right to say it. “