Overnaturlig – antibabbel

Da meldingen kom om at James Randi var død, så mistet vi en stor mann i en liten kropp. Han har brukt store deler av sitt liv på å avsløre svindlere. Fra kjente navn som Uri Geller, til mindre kjente som har blitt fristet av hans tilbud om stor belønning for å demonstrere ekte overnaturlige evner. Randi var så sikker på at det var nettopp svindel disse menneskene drev med, at han satte opp en pengepremie til den av dem som greide å vise at de faktisk hadde evner, under kontrollert forhold. En pengepremie han aldri måtte betale ut. Derimot ble mange svindlere avslørt, uten at det nødvendigvis stoppet dem fra å fortsette å svindle mennesker.

James Randi ble først kjent som “The Amazing James Randi”, navnet han brukte da han startet sin karriere som en tryllekunstner. Men som han selv sier i denne TED-talken, foretrekker han uttrykket “conjurer” over “magician” fordi han aldri utførte faktisk magi. Hans oppgave var å lure publikum til å tro at han var en magiker. Og nettopp dette skillet, mellom ekte overnaturlig evner og illusjonen av å ha dem skulle bli det store fokuset for hans karriere.

Arbeidet med å snakke om og avsløre svindlere har foregått på mange måter. Det har vært fokusert mot de svindlerne som påsto at de hadde overnaturlige emner. Fra mennesker som påsto de var synske, til de som mente de kunne påvirke den fysiske verden med sine tanker, eller til de som tilbyr alternativ medisin eller behandling. Fra å forklare gjennom taler og intervju hva det er som egentlig foregår når disse angivelig utfører overnaturlige ting, til å love ut en premie til de som var villig til å komme og få evnene testet under kontrollerte forhold. Det har vært et viktig opplysningsarbeid, som det nå er opp til oss andre å fortsette.

The One Million Dollar Paranormal Challenge

En av de tingene han kanskje er mest kjent for, er hans lovnad om en stor pengepremie til den som klarte å vise under kontrollerte forhold, at de hadde overnaturlige evner. Det hele startet med en premie han selv lovte ut på 1.000 dollar rett ut av hans egen lomme. Utfordringen ble imidlertid mer kjent da han fikk sitt eget tv-program “Exploring Psychic Powers … Live”. På det tidspunktet hadde Randi økt premien til 10.000 dollar. Nå la produsentene av programmet i 90.000 dollar ekstra, og hevet dermed premien opp til 100.000 dollar. Senere i livet ble The James Randi Educational Foundation etablert, og premien ble etter hvert økt til en million dollar. En premie som fortsatt aldri har vært utbetalt, selv om mange har prøvd å vise frem sine evner. I denne videoen kan man se eksempler på personer som har fått sjansen til å vise Randi sine evner, uten å lykkes. Ikke overraskende vedgår de ikke at de mangler evnene, men prøver å skylde på andre ting, som gjerne ikke er det minste relevante.

En skulle tro at dersom noen virkelig hadde slike overnaturlige evner som de hevder, som de går rundt og tjener penger på, så ville denne premien for lengst vært delt ut. Realiteten er imidlertid at det aldri har vært noen som har klart å demonstrere noen evner, utover de høyst naturlige. Alle de over 1000 menneskene som har prøvd å vise overnaturlig evner, har mislyktes med en gang de ble satt på prøve. Deltakerne har gjerne gitt forklaringer for hvorfor de ikke greier å vise sine evner under slike forhold. Som man kan se i videoen ovenfor har disse forklaringene vist seg å være mindre sannsynlig enn Randis forklaringer på hva han tror egentlig har foregått. Hvordan svindelen har vært gjennomført.

En fight med Uri Geller

Kanskje den personen som Randi har brukt mest tid på, frivillig eller ikke, er Uri Geller. De to møttes tidlig på 70 tallet, da Geller var verdenskjent for blant annet å angivelig bøye skjeer med tankekraft. Randi opplevde ham som en sjarmerende fyr, men samtidig en svindler. Da Geller skulle delta på The Tonight Show med Johnny Carson, var det Randi som hjalp Carson med å sette opp en test av Gellers evner. Randi var tydelig på at Carson ikke måtte la Geller eller noen av hans medarbeidere få tilgang på de tingene som inngikk i testen i forkant. Geller klarte ikke å vise noen av sine påståtte evner i programmet, og brukte mye tid på å fokusere på hvordan Carsons skeptisisme påvirket hans mulighet til å vise frem disse evnene.

I 1975 skrev Randi boken “The Magic of Uri Geller”, som i 1982 ble utgitt på nytt under tittelen “The truth about Uri Geller”. Boken startet en juridisk kamp mellom Geller og Randi, der Geller ved flere anledninger saksøkte Randi uten å lykkes. Randi avslørte de triksene Geller brukte for å fremstå som å ha overnaturlige evner og kalte ham ut som en svindler for å forsøke å fremstille evnene som ekte. Dette likte Geller dårlig, og prøvde å saksøke for æreskrenkelse. Man står fritt til å tolke hva det sier at han aldri vant frem i retten med disse påstandene.

Et viktig folkeopplysningsarbeid

I 1996 ble The James Randi Educational Foundation stiftet. Stiftelsens uttalte målsetting er å hjelpe folk med å forsvare seg mot paranormale og pseudovitenskapelige påstander. Den mest kjente delen av stiftelsens arbeid har nok vært å fortsette den nevnte utfordringen der altså over 1000 mennesker prøvd å vise sine overnaturlige evner. En annen del av arbeidet har vært en podcast hvor vanlige mennesker har delt de negative konsekvensene paranormale eller pseudovitenskapelige påstander har hatt på deres liv. Denne podcasten ble dessverre lagt ned i 2013.

Stiftelsen har hele veien jobbet for å fremme skeptisisme og fremme kritisk tenkning. Dette førte blant annet til at man opprettet et eget nettforum som skulle promotere kritisk tenkning og gi folk de nødvendige verktøy til å undersøke paranormale, overnaturlige og pseudovitenskapelige påstander. På mange måter å fortsette det arbeidet James Randi selv viet store deler av sitt liv til. Forumet ble veldig populært, og i 2014 ble det løsrevet fra stiftelsen, og eksisterer nå som “International Sceptics Forum“.

Hvorfor var James Randi en stor mann?

James Randi var bare 168cm høy, men uten tvil en stor mann. Vi mennesker kan være godtroende av natur. Det vil dessverre alltid være noen som er villig til å spille på dette for egen vinning. Å avsløre en underholder som Uri Geller kan kanskje virke som et lite viktig bidrag. Om man dro for å se Gellers show var det for å bli underholdt. Om det han gjorde var lureri eller ekte, var neppe særlig viktig eller avgjørende for om man betalte for å se showet. Det viktige med arbeidet var ikke å henge ut enkeltmennesker, men å sette lys på svindelen de gjennomførte. Å vise at det de gjorde slettes ikke var noe overnaturlig, men kun lureri av diverse slag.

Geller sitt show hadde underholdningsverdi også for de som visste at det ikke var ekte magi. Problemet er de svindlerne som er ute etter å selge deg noe fullstendig uten verdi. Det kan være spådom om fremtiden din. Det kan være en påstått kommunikasjon med døde mennesker. Det kan være medisin eller behandling som ikke har noen reell effekt. Felles for disse er at de i stor grad er avhengig av å overbevise deg om sin svindel, for å greie å overtale deg til å betale penger for det de selger. Randi viet sitt liv til å hjelpe oss å se disse svindlerne for hva de er. Han gjorde det gjennom å avsløre dem for hva de var. Langt viktigere, bidro han til å gi folk de verktøyene de trenger for å avsløre dem selv. Til å identifisere svindelen, å unngå å bli lurt.

Mundus vult decipi

Verden vil bedras, er et kjent fyndord fra 1500-tallet. Det er ikke vanskelig å se hvordan en slik oppfatning kan rettferdiggjøres også i 2020. Vi drar fortsatt for å se tryllekunstnere, selv om de fleste forstår at når de ser en kanin tryllet ut av en tom hatt, så er det ikke magi men en illusjon. Kaninen var gjemt en plass, og vi så en annen plass. Vi imponeres over evnen til å gjennomføre trikset uten at vi greier å forstå hvordan det ble gjort, ikke av at vi tror vi ser på noe overnaturlig eller magisk. Vi vil bedras, fordi vi er klar over bedraget og underholdes av det.

Det er noe helt annet når vi ikke er klar over at vi blir bedratt. I denne videoen kan man se et godt eksempel på hvordan en person i sorg utnyttes av en svindler, og hvilke konsekvenser det kan få både økonomisk, men ikke minst emosjonelt. Dessverre finnes det mange eksempler som dette. Mennesker som definitivt ikke ville bli bedratt.

En del av det bedraget som Randi satte fokus på, var også alternativ behandling. I videoen fra hans Ted-talk ovenfor, starter han sitt foredrag med å ta en hel eske med piller. Han avslører etter hvert at dette var sovepiller, og at han har tatt en overdose av disse. Publikum kan imidlertid slappe helt av, dette er nemlig homeopatiske midler, og dette stuntet har han gjennomført mange ganger. Pussig nok, har han aldri blitt søvnig selv om han altså tar hele esken, som skal være nok piller for 6 dager. Årsaken er enkel, homeopatiske midler, har ingen dokumentert effekt. Å selge disse sukkerpillene som sovepiller, er også en svindel. En av flere alternative behandlingsformer som ikke kan dokumentere noen som helst virkning. Med tanke på hvor stor denne industrien er, kan det være at verden vil bedras likevel.

Det er mennesker som Randi som har bidratt til å opplyse verden. Gjøre den skeptisk til utrolige påstander av mange slag. Gi den verktøy for å avsløre svindel for hva den er. Nå når han er borte kan vi ikke la dette arbeidet stoppe opp. Vi må fortsette å være skeptiske, å være kritiske til påstander, og til å avsløre svindlere for hva de er.

Hvil i fred James Randi

Foto tatt av Terry Robinson
Bildet er klippet i høyden.
Lenke til originalbilde
Lenke til lisens for bruk

I et åpenhjertig intervju i VG (VG+ sak) i forbindelse med at Hanne Kristin Rohde skal utgi bok, forteller hun om hvordan hun mener hun har en uforklarlig side. En skal naturligvis ikke utelukke slikt automatisk, men sannsynligvis har ikke Rohde noen slike evner. Det er mer sannsynlig at hun er som alle oss andre, med de evner vi har og ikke har. Men kanskje en tanke for lite kritisk til hva hun selv opplever.

Blå lys og andre forklarlige synsforstyrrelser

I intervjuet forteller Rohde om hvordan hun alltid har følt at hun var annerledes. Det første hun beskriver er lysglimt som hun har sett siden hun var liten. Det er blant annet disse hun senere beskriver som inspirasjonen til bokserien, blålys. Det er vanskelig uten en undersøkelse å finne ut akkurat hva det er Rohde her opplever. Slike optiske feil er i realiteten ganske vanlige å oppleve og kan ha flere forklarlige årsaker, slik Silje Ulveseth forklarer på lommelegen.no. Det som altså er en veldig vanlig ting at mennesker opplever, fremstår for Rohde som noe spesielt som hun kobler opp mot skjulte evner.

Senere i intervjuet beskriver hun et annet evne. Når hun kom inn i et rom med 15-20 mennesker visste hun med en gang “hvem som var grinete, hvem som var kranglete – eller hvor problemet lå”. Dette fremstår jo ikke som noe skjult evne, men heller å være god til å lese kroppsspråk. Som Vidar Hansen her forteller, er det å lese kroppsspråk viktig for politiet. Det er neppe uten sammenheng at det er nettopp i politiet at Rohde har jobbet.

De evnene Rohde beskriver fremstår altså som høyst forklarlige, og slettes ikke som noe som krever noe ut over det vanlige. Om det var fordi hun jobbet i politiet at hun ble god til å lese kroppsspråk, eller kanskje at fordi hun var god til å lese kroppsspråk så trakk hun mot en karriere i politiet, er imidlertid vanskelig å vite. Kanskje var det også bare tilfeldig.

“Vi må forske mer i bredden”

Rohde sier i intervjuet at hun mener dagens vitenskap trenger å forske mer i bredden. At vitenskapen har latterliggjort det som ikke kan forklares. En av koblingene hun her gjør er hennes forsvar av Joralf “Snåsamannen” Gjerstad og de evnene hun mener han har. I et intervju i 2012 fortalte hun om hvordan Gjerstad hjalp sønnen hennes. “Han har evner, og ingen skal få overbevise meg om noe annet” sa hun den gangen.

“Vitenskap er en metode, ikke en gruppe eller en ideologi som kan le eller latterliggjøre deg eller andre” som Ingeborg Senneset så fint oppsummerte det i sin kritikk av Rohdes intervju. Det har vært forsket i det brede i all tid, og det er ingenting som forhindrer noen fra å forsøke å forske på slike evner med vitenskapelige metoder. Der Rohde etterlyser at man er litt åpen for det ukjente, blir jo spørsmålet om Rohde er åpen for at vitenskapen viser at det ikke er noe å finne der? Antas det at fordi vitenskapen ikke har funnet noe som støtter det spirituelle så mangler det på vilje eller evne, ikke at det ikke er noe der å finne?

Senneset setter også fokus på nettopp den evnen som Gjerstad angivelig skal ha brukt for å hjelpe Hovdes sønn. Hun har skrevet om hvordan berøring kan ha en smertelindrende effekt i sin bacheloroppgave. Som hun sier, “…40 temmelig tørre sider, blottet for magi. Teknikker, etikk, forutsetninger og konsekvenser gjøres rede for”. I tillegg må naturligvis placeboeffekten tas med i denne sammenhengen. Altså den effekten man kan se at mennesker opplever bare av å få en behandling som de har tro på vil virke. Der effekten altså ikke kommer fra behandlingen i seg selv, men troen man har på at denne behandlingen vil ha en effekt

James Randi One Million Dollar Paranormal Challenge

En som har brukt mye av sitt liv på mennesker med påståtte evner er James Randi. Helt tilbake i 1964 satte Randi opp en premie for den som kunne demonstrere overnaturlige eller paranormale evner. Den gangen var premien bare på tusen dollar, men den vokste seg via ti tusen og hundre tusen helt opp til en million dollar. Alt personen med evnene trengte å gjøre, var å demonstrere de evnene vedkommende hevdet å ha, under kontrollerte forhold. Over tusen mennesker har prøvd seg, men ingen har stukket av med pengepremien.

Måten Randi har avslørt en etter en på, er å forsøke å finne en vitenskapelig forklaring på de påståtte evnene. Som med James Hydrick, som påsto å kunne flytte på gjenstander med tankekraft. Hydrick demonstrerte sin påståtte evne ved å bla over sider av en telefonkatalog. Randi mente dette ikke var annet enn at Hydrick blåste på sidene for å flytte på dem. Han la derfor ut biter av isopor foran og rundt telefonkatalogen for å kunne avsløre om det var nettopp blåsing som var involvert. Pussig nok greide ikke Hydrick da lengre å flytte på sidene, slik man kan se i dette klippet:

En viss motsetning kan det selvfølgelig sies å være mellom Rohdes ønske om en bredere forskning som inkluderer det spirituelle, inkluderer sjelen osv. Randi har jo ikke søkt å bevise at slikt finnes, men heller å motbevise at de som hevder slike evner virkelig har dem. Det kan imidlertid argumenteres for at alle de som har forsøkt å stikke av med pengepremien, har forsøkt å demonstrere overnaturlig evner. Og en etter en har de feilet. Det har altså ikke manglet på forsøk, kun på vellykkede forsøk.

Tankefeilene som ligger bak

Når Rohde er overbevist over Gjerstads evner basert på det hun opplevde med hennes sønn er det spesielt to tankefeil som må tas i betraktning. Den første er personlig anekdote. Å ta sin egen enkeltopplevelse som et datapunkt som skulle bevise noe, er aldri godt nok for en konklusjon. Det er umulig uten andre datapunkt å vite om en slik egenerfaring er normen, eller en utstikker statistisk sett. Det blir på nivå med å slå fast gjennomsnittstemperaturen en plass, basert på hva gradestokken tilfeldigvis står på en tilfeldig valgt dag.

Før dette igjen har man post hoc ergo propter hoc, eller falsk årsakssammenheng. En antagelse om at fordi A skjedde før B, så er A årsaken til B. Det at sønnen ble bra kort tid etter at Gjerstad la handen på ham, beviser ikke at det var det at Gjerstad la handen på ham som gjorde at han ble frisk. Det kan være at forklaringen er så enkel som at sykdommen var på vei ut av kroppen da dette skjedde. Det kan være at sønnen spiste noe den samme dagen, som tilfeldigvis var akkurat det kroppen trengte. Eller det kan ha vært en ren placeboeffekt. Uansett så har man ikke nok grunnlag fra en slik enkelthistorie, til å slå fast at Gjerstad har noen overnaturlige evner av noe slag.

Hvem har et åpent sinn?

Rohde etterlyser at vitenskapen skal være mer åpen for forskning på sjelsforskning. Hun mener også at vitenskapen har latterliggjort det som ikke kan forklares. En underliggende tone er altså at hun savner mer åpenhet for de tingene hun nevner blant de som har forskning som sitt felt. Men er det virkelig disse forskerne som har et lukket sinn?

Som nevnte er ikke vitenskapen noe som i seg selv kan latterliggjøre noe som helst. Men gjennom forskning kan man få en bedre forståelse av både hvordan verden er, og hvordan den ikke er. Så langt har ingen greid å bevise en overnaturlig evne. Det er imidlertid ingenting med vitenskapen som stopper noen fra å forske mer på det.

Skal man forske er man avhengig av å ha et åpent sinn om det man skal forske på. Man må være åpen for at hypotesen står, eller faller. Man må være åpen for at andre kan komme og vise at du tok feil. Og du må være åpen for å lære av den feilen dersom den er der. Når en hypotese er formet går man ikke ut og prøver å bevise den. Tvert imot, man prøver å motbevise den. Med en god porsjon konfirmasjonsbias kunne man nok lett funnet flere bevis for å støtte en hypotese. Man kunne lett tolket data til å støtte det man ønsker skal være sant. Men vitenskapelig metode tilsier altså en motsatt inngang. For det minste motbevis er nok til å felle en hypotese, eller i alle fall å sørge for en omformulering. Dermed evner man å lære noe. Det er nettopp et slikt åpen sinn vitenskapen krever. Ikke et hvor resultatet er bestemt på forhånd. Ikke et som sier “han har evner, og ingen skal få overbevise meg om noe annet” …

James Randi – En stor mann i en liten kropp