Sirkellogikk

Luke 17

Sirkellogikk eller sirkulær slutning skjer når det man prøver å bevise, opptrer som et premiss i argumentasjonen man bruker for å bevise det.

Sirkellogikk skjer altså når påstanden går igjen som et antatt akseptert premiss i argumentasjonen for denne påstanden. Man forventes altså akseptere påstanden som gyldig i fremføringen av argumentasjonen for den. Man lager altså en sirkel der man sier at påstanden er sant fordi argumentasjonen er sant, og argumentasjonen er sant fordi påstanden er sant. Påstanden hviler på argumentasjonen, som igjen hviler på påstanden, osv.

Kan fremstå som troverdig

Noe av problemet med sirkellogikk er at den kan fremstå som veldig troverdig. Om man ikke legger merke til premisset om at påstanden er sann i argumentasjonen, vil argumentasjonen kunne fremstå som god, spesielt dersom man ønsker at påstanden skal være sann.  Dette gjelder spesielt der det ikke bare presenteres ett enkelt premiss, men heller en rekke premisser hvor først den siste i rekken avhenger av at påstanden er sant. Dette kan man se på to eksempler på å prøve å bevise at bibelens innhold må være sant:

Eksempel 1 – Enkel sirkellogikk
Påstand: Bibelens ord er sanne
Argumentasjon: Dette vet vi fordi bibelen sier at den er de sanne ord av gud

Eksempel 2 – Komplisert sirkellogikk
Påstand: Bibelens ord er sanne
Argument 1: I bibelen står det at den er guds ord.
Argument 2: Videre står det at gud er ufeilbar
Argument 3: Siden gud er ufeilbar, ville han ikke lyve
Argument 4: Så det gud sier i bibelen, er sant
Argument 5: Og siden bibelen er guds ord, må den være sann.

I begge tilfellene vender man altså tilbake til at bibelen må være sann fordi gud sier det, og at beviset for at gud sier det, er at det står i bibelen. I eksempel 1 blir dette relativt lett å se. I eksempel to må man imidlertid holde tunga rett i munnen litt lengre for å se koblingen mellom påstanden og bevisene som forutsetter at påstanden er sann.

Eksempel

A: Beethoven er den beste komponisten, fordi han skrev den beste musikken!

I dette eksempelet er sirkellogikken så vidt skjult. For å avsløre den må man se om det er tilført noe ny informasjon i argumentasjonen, eller om det ligner veldig på en gjentakelse av påstanden. Det kan nok argumenteres om hva som gjør en komponist til den beste, men at vedkommende har skrevet den beste musikken vil nok for mange gi mening. Argumentet her, krever imidlertid at man aksepterer et premiss om at Beethovens musikk er den beste, som da igjen gjør han til den beste komponisten. Og slik blir sirkelen sluttet.

Likte du det du leste? Del gjerne: