Post hoc ergo propter hoc

Kortversjonen

Post hoc ergo propter hoc er å feilaktig anta at fordi A skjer før B, så må A være årsaken til B.

Post hoc ergo propter hoc er latin for “etter dette, derfor på grunn av dette”. Det gjøres en antagelse av at A er det som forårsaker B, fordi A kom før B. Det kan godt være at A og B ofte skjer i den rekkefølgen, uten at A nødvendigvis er årsaken til B. Tankefeilen skjer altså i form av antagelsen av at A forårsaker B.

Noen ting skjer ofte sammen

Det er enkelte hendelser som ofte oppstår i en gitt rekkefølge, uten at det ene er årsaken til det andre. Om sommeren på veldig varme dager, er det en merkbar økning i salget av is. Det er også på slike dager at man ser et hopp i antall drukningsulykker. Den feilaktige konklusjonen vil dermed være at siden det er flere som drukner de dagene det selges mye is, må økt inntak av is føre til økt fare for å drukne. Ser man imidlertid på tallene så vil det sannsynligvis ikke være en økning av antall som drukner dersom man tar høyde for antallet som faktisk bader, og neppe noen sammenheng mellom hvem som har spist is og ikke, og hvem som drukner. Selv om de to ofte opptrer sammen, er det altså ingen direkte sammenheng mellom disse to.

Skill mellom korrelasjon og kausalitet

For å unngå denne tankefeilen må man altså lære å skille mellom korrelasjon (ting som skjer samtidig) og kausalitet (årsakssammenheng). Det at det er korrelasjon mellom to ting, betyr ikke at det ene påvirker det andre. Det kan være andre eksterne faktorer som er pådriver for begge ting.

Det finnes mange eksempler på ting som statistisk sett skjer samtidig uten at det er en årsakssammenheng. Et av dem er at redusert bruk av Internet Explorer henger sammen med en tilsvarende reduksjon i antall mord i USA. I perioden 2006 til 2011 gikk antall mennesker som brukte Internet Explorer dramatisk ned. I samme periode var det også en betydelig reduksjon i antall mord i USA. Mange som har brukt både Internet Explorer og andre alternativer vil naturligvis se humor i denne korrelasjonen, men det er ingenting som tyder på kausalitet.

Eksempel

A: Par med samlivsproblemer går til terapeut
B: Mange som går til samlivsterapeut ender opp med å bryte forholdet
Konklusjon: Å gå til samlivsterapeut er dårlig for forholdet.

Her konkluderer man altså at det å gå til en terapeut forårsaker at man ender forholdet. Det er jo tross alt mange av de som går til terapeut som ender forholdet sitt etterpå. Samlivsterapien er neppe årsaken til bruddet. Det at man oppsøker en samlivsterapeut tyder på at man har problemer i utgangspunktet. Dermed er det en naturlig korrelasjon, men neppe en kausalitet.