Post hoc ergo propter hoc

Post hoc ergo propter hoc, eller, etter dette derfor på grunn av dette, skjer når vi antar at når A skjer før B, så er A årsaken til B. En feilaktig antagelse av at A er årsaken til B.

Post hoc ergo propter hoc er altså latin for «etter dette, derfor på grunn av dette». Det gjøres en antagelse av at A er det som forårsaker B, fordi A kom før B. Det kan godt være at A og B ofte skjer i den rekkefølgen, uten at A nødvendigvis er årsaken til B. Tankefeilen skjer altså i form av antagelsen av at A forårsaker B.

Noen ting skjer ofte sammen

Det er enkelte hendelser som ofte oppstår i en gitt rekkefølge, uten at det ene er årsaken til det andre. Om sommeren på veldig varme dager, er det en merkbar økning i salget av is. Det er også på slike dager at man ser et hopp i antall drukningsulykker. Den feilaktige konklusjonen vil dermed være at siden det er flere som drukner de dagene det selges mye is, må økt inntak av is føre til økt fare for å drukne. Ser man imidlertid på tallene så vil det sannsynligvis ikke være en økning av antall som drukner dersom man tar høyde for antallet som faktisk bader, og neppe noen sammenheng mellom hvem som har spist is og ikke, og hvem som drukner. Selv om de to ofte opptrer sammen, er det altså ingen direkte sammenheng mellom disse to.

Vær kritisk til årsak og virkning

Det kan være lett å falle for fristelsen å tro at det ene er årsaken til det andre. Altså å fastslå en kausalitet. Man ser for eksempel mange som nå antar at det er en sammenheng mellom vaksiner og autisme, selv om en slik sammenheng aldri har vært funnet. Autisme oppdages ofte i barnehagealder, som tilfeldigvis er en tid i livet der man får mange vaksiner. Dette vil altså si at de første tegnene på autisme ofte kan oppdages i nærheten av at barnet har tatt vaksine, og det blir lett å tro på en slik årsakssammenheng. Når man i tillegg oppfordres til å tro på en slik sammenheng fra både kjendiser og andre, kan det være vanskelig å være kritisk til om vaksinen på noen måte kan være årsaken til autisme.

Det er imidlertid nettopp dette som er viktig for å unngå denne tankefeilen. Både når noen hevder at noe forårsaker noe annet, eller dersom man selv opplever det, bør man være kritisk til om en slik sammenheng er reell. Søk nøytral informasjon fra pålitelige kilder, fremfor å anta basert på at en form for autoritet har påstått det, eller at man selv opplever at det skjer i slik rekkefølge ofte.

Eksempel

A: Par med samlivsproblemer går til terapeut
B: Mange som går til samlivsterapeut ender opp med å bryte forholdet
Altså: Å gå til samlivsterapeut er dårlig for forholdet.

Dette er et godt eksempel på at to ting ofte opptrer i rekkefølge, uten at det ene er årsaken til det andre. Det er ganske naturlig at det er de parene som har problemer som potensielt vil oppsøke en samlivsterapeut, ikke de som har det bra. Det er ikke utenkelig at av de parene som vurderer å bryte forholdet, så vil flere unngå bruddet blant de som går til samlivsterapeut, enn blant de som ikke gjør det. Men ser man bare på hvor mange som bryter blant alle de som ikke går til samlivsterapeut i forhold til de som går til samlivsterapeut, vil nok tallene være annerledes. Hvordan man leser statistikken har altså stor betydning for om man kan slå fast at det ene forårsaker det andre, eller om man snur helt opp ned på det fordi man sammenligner feil grupperinger.

Likte du det du leste? Del gjerne: