Middelveien

Det er ikke nødvendigvis slik at sannheten ligger midt mellom to ytterpunkter. Den trenger ikke engang å ligge nær midten. Dersom den ene parten har rett og den andre har feil, vil den ene altså på tross av at vedkommende representerer et ytterpunkt, stå med det riktige svaret. Det kan godt være at sannheten ligger mellom to ytterpunkter som er representert, men å anta at dette automatisk er riktig er altså å begå tankefeilen middelveien.

En slags motpol til falsk dikotomi

Middelveien er en slags motpol til falsk dikotomi. Der en falsk dikotomi er en antagelse av at det bare finnes to ytterpunkter, er middelveien å anta at det ikke bare finnes en plass mellom disse ytterpunktene, men også at denne automatisk må være det riktige. I realiteten vil tema normalt være mer nyanserte enn en dikotomi, men uten at det er en selvfølge at et ytterpunkt ikke kan være det riktige svaret.

Ytterpunktet kan stemme, der mange nyanser eksisterer

Man kan tenke seg at et ytterpunkt kan være rett, selv om det finnes mange grader og nyanser mellom det og motsatt ytterpunkt. Ta eksempelvis en kristen og en ateist som diskuterer:

Kristen: Jeg tror Gud eksisterer, og alt som beskrives i bibelen har skjedd, og er riktig.
Ateist: Jeg tror ikke det eksisterer noen guder av noe slag. Hele opplegget med syndefloden og kreasjon osv. stemmer verken med det vi ser i naturen, eller hva som virker troverdig.
Kristen: Vel, jeg kan vedgå at kanskje ikke alt i bibelen har skjedd, men da må jo du kunne vedgå i det minste at det finnes en gud?

I dette eksempelet kan det være at ytterpunktet om at det ikke finnes noen guder av noe slag, stemmer. Det er verken gitt at noen av ytterpunktene er riktige, eller en selvfølge at middelveien må stemme.

Lag et ytterpunkt for å dra diskusjonen til din nye middelvei

Det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan man kan bruke tankefeilen for å forsøke å dra diskusjoner til sin favør. Dersom man har en mening som kan sies å ligge litt i midten av ytterpunktene om et tema kan man gå taktisk til verks. Når motparten argumenterer for det som er et ytterpunkt i debatten kan man vise motsatt ytterpunkt for da å konkludere med at ens egen mening ligger midt mellom disse og må derfor være sann. Det kan fremstilles som et slags forsøk på å møtes midtveis, der man i realiteten har gått til et ytterpunkt for å forsøke å dra motparten til ens egentlige mening.

Et eksempel her kan lages om tilfellet med rituell omskjæring. Dersom part A mener at det bør være ulovlig, og part B egentlig ønsker at det kun skal være mulig på sykehus, kunne en diskusjon se slik ut:

A: Rituell omskjæring er helt unødvendig, farlig for barnet, og bør være ulovlig.
B: Jeg synes at så lenge det foregår på en trygg måte så må det jo være en grad av religionsfrihet som vi ønsker. Skal man forsøke å sikre både barnets sikkerhet og foreldrenes religionsfrihet bør vi tvinge det inn i helsevesenet der det er trygt.

I dette tilfellet så har altså B flyttet seg forbi sin egentlige mening, for å kunne fremstille denne meningen som en middelvei som bør være en god løsning for alle involverte. For A vil dette ikke være en løsning, siden det fortsatt representerer en unødvendig operasjon, med potensielt store konsekvenser.