Komposisjon og divisjon
Kortversjonen
Når man antar at det som gjelder for delene må også gjelde for helheten, eller at det som gjelder for helheten må gjelde for delene, snakker vi om komposisjon og divisjon.
Tankefeilene komposisjon og divisjon er i realiteten to sider av samme sak. De handler om å sette likhetstegn mellom helheten og delene, den ene eller den andre veien. Komposisjon når vi antar noe om helheten basert på delene, divisjon når vi antar noe om delene basert på helheten.
Tung maskin med tunge deler?
En måte å se feilen på, er å tenke på en tung maskin, bestående av mange deler. Hver enkelt del trenger ikke å være tung, for at maskinen som helhet skal være tung. Variasjonen i delen kan være stor. Dersom man antar at fordi maskinen i sin helhet er tung, så må også delene være det begår man altså tankefeilen divisjon.
Starter man i motsatt ende og konkludere at maskinen må være lett fordi de enkelte delene er lette, har man altså begått tankefeilen komposisjon. Selv om hver enkelt del er lett, vil maskinen være tung dersom man har mange nok deler.
Feilen i handlingen
Feilen skjer altså i handlingen vi gjør når vi komponerer noe fra delene, eller dividerer ned helheten til deler. Når vi i disse handlingene antar at egenskaper, trekk, argumentasjon osv. er direkte overførbart mellom de to.
Logisk formulering
Tankefeilene kan brytes ned slik:
Komposisjon:
A er en del av B
A har egenskap X
Ergo har B egenskap X
Divisjon
A er en del av B
B har egenskap X
Ergo har A egenskap X.
Eksempel
A: Kristendommen lærer bort at homofili er synd, så alle kristne mener vel at homofili er synd.
I dette eksempelet antar A at fordi helheten har en egenskap (å mene at homofili er synd) så må alle delene av denne (altså alle kristne) ha samme egenskap. I realiteten kan det både stilles tvil rundt om kristendommen har denne egenskapen, samtidig som det ikke er noen tvil om at det finnes mange eksempler på kristne som ikke har denne egenskapen. Her er det altså tankefeilen divisjon som er begått.