Heve lista

Det er ikke lett å vinne i et spill der motstanderen stadig endrer reglene til sin fordel. På samme måten er det vanskelig å diskutere med noen som hele tiden hever listen fremfor å akseptere gode motargumenter eller faktisk bevis mot sitt ståsted. Når man legger til stadig nye krav blir det som om man hever listen ved en høydekonkurranse. Du klarte 150 cm? Vel målet var 152 cm. Klarte det også? Men egentlig var kravet 155 cm.

Åpen for å endre ståsted?

Dersom man ikke er åpen for å endre ståsted møtt med bedre motargumenter eller bevis, vil det å heve listen ofte være en måte å forsøke å opprettholde sitt ståsted på. Dette kan skje både når noen forsøker å presentere argumenter eller bevis for sitt ståsted, eller imot motpartens ståsted. Dersom man ikke er åpen for å endre ståsted, vil man heller kreve bedre argumenter eller bevis, fremfor å vurdere det som blir presentert mot det en selv sitter på.

Den uendelige rekken

Ikke alt lar seg bevise til det punkt at det ikke kan eksistere noen andre alternativer. Spørsmålet er når man har fått nok bevis til at man kan gjøre en trygg antagelse om noe. Som eksempel kunne man se for seg en terning, som var designet for å alltid landet på 6. A hevder at den aktuelle terningen har denne egenskapen. B sier at bevis det ved å hive 6 fem ganger på rad. A gjør dette, hvorpå B svarer at det kan være tilfeldig, gjør det fem ganger til. Fremfor å akseptere bevisene som B fremstilte som gode nok i utgangspunktet, flyttes listen. I stedet for å akseptere at beviset med fem kast er presentert, krever man bevis i form av til sammen ti kast.

En slik rekke kunne strekt seg i det uendelige. For hvert kast, kan man fortsatt hevde at man ikke vet med full sikkerhet hva neste kast vil bli. Sannsynligheten vil alltid nærme seg 100 %, men aldri nå det. Spørsmålet er hvor mange ganger det er rimelig å kreve før bevisene kan kalles gode nok.

Unngår å innrømme at kravet er møtt

Hensikten til B i eksempelet over vil neppe være å sikre bedre bevis, men heller å unngå å vedgå at A har bevist sitt ståsted. Dersom B mente at det var nødvendig med ti kast for å bevise at dette ikke var tilfeldig, kunne det kravet ha blitt stilt i utgangspunktet.

Denne tankefeilen gjøres dermed gjerne for å unngå å tape ansikt, eller fordi man ikke er villig til å vurdere sitt ståsted som galt eller dårligere enn motpartens. Dette kan være igjen for å ikke tape ansikt, men også fordi det ståstedet man har er en viktig del av denne personens identitet. Eksempelvis hvis det dreier seg om religiøse spørsmål.