Genetikk

Luke 12

Tankefeilen genetikk skjer når en påstand eller et argument avvises med basis i hvem som er avsender.

En påstand eller et argument kan fremmes av hvem som helst. Det er lett å se at enkelte personer kan ha en egeninteresse i at en gitt påstand eller et gitt argument er riktig. Dette i seg selv påvirker imidlertid ikke om påstanden eller argumentet er sann eller riktig. Å avvise en påstand eller et argument fordi man mener det kommer fra en person med en egeninteresse i temaet, er altså tankefeilen genetikk.

Påstander og argumenter står på egne føtter

I ethvert tilfelle der en påstand ytres, vil bevisbyrden ligge på avsenderen. Like så vil man forvente at den som argumenterer også står for de eventuell fakta eller opplysninger som argumentet bygger på. Felles for disse er imidlertid at de kan ytres av hvem som helst, og de kan undersøkes av hvem som helst.

Ta for eksempel en selger som påstår at platen han prøver å selge deg er 1 meter lang. I utgangspunktet vil man forvente at det er selgeren som må vise at denne platen er 1 meter lang. Det forhindrer imidlertid ikke kjøperen i å ta frem et målebånd og undersøke om påstanden stemmer. Lengden på platen ender seg ikke av at selgeren påstår noe om den, og heller ikke av at kunden undersøker den. Fakta forblir det samme, og kan stå på egne føtter.  

Om Pythagoras var dopet

Dersom det viste seg at Pythagoras var dopet da han utformet sine teorier, ville ikke det gjort dem mindre viktig den dag i dag. Som med planken i forrige eksempel, kan teorien testes uavhengig av hvilket rykte Pythagoras måtte fått av at denne opplysningen dukket opp. Fakta er uavhengig av hvem som oppdager dem.

Skillet mellom genetikk og personangrep

Umiddelbart kan det kanskje være vanskelig å skille tankefeilene genetikk og personangrep fra hverandre. En viktig forskjell er at mens man ved personangrep (som navnet tilsier) angriper personen, så angriper man påstanden eller argumentet med et ugyldig premiss når man snakker om genetikk. Nemlig premisset om at budskapet ikke kan stemme på grunn av hvem avsenderen er.

Eksempel

A: Alle barn som kan, bør vaksineres siden risikoen det medfører er langt lavere enn fordelene det gir.
B: Selvfølgelig vil du som lege påstå det. Du er jo kjøpt og betalt av legemiddelindustrien.

I sitt svar velger B å se bort ifra noen måling av sannheten i A sin påstand, og forsøker i stedet å etablere at A skal ha en egeninteresse i denne påstanden. Påstanden er imidlertid fortsatt mulig å se nærmere på for hvem som helst. Dermed kan man bedømme om dette er en riktig fremstilling uavhengig av hvem utsagnet kommer fra.

Likte du det du leste? Del gjerne: