Diskriminering av de diskriminerende

Den kristne organisasjonen Ungdom i Oppdrag (UiO) har vært tydelig på at de ikke aksepterer homofilt ekteskap. Et syns om gjør at kommunaldirektøren og rådmannen i Skien Kommune har foreslått at de ikke skal motta en refusjon på sine kommunale vann, avløp og renovasjonsavgift (VAR). Dette har fått Berit Hustad Nilsen, styreleder og informasjonsansvarlig i Brunstad Christian Church til å reagere, og skrive et innlegg i Vårt Land. Der hevder hun at det er diskriminerende av Skien Kommune, å straffe UiO for deres diskriminering. Helt uten å se ironien i påstanden.

Skien kommune har en ordning der frivillige organisasjoner innen kultur og idrett kan søke om å få refundert sine kommunale VAR-avgift. Vurderingen har skjedd etter et sett kriterier, der det ene er at søkerorganisasjonen må være åpen for allmennheten. I innstillingen fra kommunaldirektøren og rådmannen var det foreslått å svare nei på noen søknader. En av disse søkerne var altså UiO, den norske avdelingen av Youth With A Mission. Reaksjonene har kommet fra flere hold, men den sterkeste og mest synlige har nok vært Nilsens innlegg i Vårt Land den 23. oktober.

Det at UiO ikke aksepterer homofilt ekteskap bestrides verken av Nilsen, eller av UiO selv. I et intervju med KulturPlot bekrefter UiO-leder Britt Solvei Spilde at det er deres syn. Samtidig påpeker hun at de er åpne for homofile medlemmer. Nilsen påpeker i sitt innlegg at det å ha en slik tro både er lovlig, og har støtte i blant annet ekteskapsloven. Hun viser nok da til at § 13 i loven eksplisitt åpner for at trossamfunn kan nekte å vie mennesker av samme kjønn.

I overskriften «1400 mils skivebom», går Nilsen hardt ut mot Skien Kommune. Hun mener at det å skulle nekte UiO refusjon med basis i deres tro, vil være å diskriminere kommunens borgere, og dermed et brudd på menneskerettighetene:

«…dette vil medføre at kommunen diskriminerer Ungdom i Oppdrag på bakgrunn av deres (lovlige) religiøse overbevisning og praksis. Og dette er i strid med kommunens forpliktelser overfor sine borgere etter Den europeiske menneskerettskonvensjon, og den norske forvaltningsloven.»

Det er neppe tilfeldig at avsnittet starter med å snakke om organisasjonen UiO, før den vinkles over til å dreie seg om kommunens borgere. Menneskerettighetene gjelder, som navnet tilsier, mennesker. De skal sikre landets borgere, spesielt mot overgrep fra staten. Problemet er bare at UiO ikke er noe menneske, og dermed heller ikke kan vise til noen menneskerett. Vurdering av om man som organisasjon møter kriteriene for å få en refusjon, er ikke nevnt noen plass i dens artikler. Heller ikke i delene om trosfrihet.

Nekt av VAR-refusjon truer på ingen måte trosfriheten til medlemmene i UiO. En konklusjon også kultursjefen i Skien har kommet til. Når Nilsen tolker den konklusjonen til å bety at man må mene det samme som kultursjefen for å «nyte godt av fellesskapets goder» er dette naturligvis en stråmann. Et videre forsøk på å fremstille det som at kommunen opptrer uetisk og som et slags meningspoliti.

Nilsen er flink til å putte UiO inn i offerrollen. En taktikk som nok vil overbevise mange om at Skien Kommune er den store stygge ulven i denne saken. Forhåpentligvis vil imidlertid leserinnlegg av denne typen ikke overbevise de som skal gjøre vedtaket. De trenger ikke å være særlig redd for å måtte ta den 1400 mil lange turen til Strasbourg med det første.

Facebook kommentarer
Likte du det du leste? Del gjerne: