Den glatte bakken

Luke 8

Når man avviser forslag om en handling ved å skape et scenario der dette fører til et uønsket endepunkt, er man på vei ned den glatte bakken.

Tankefeilen oppstår gjerne når en motpart i stedet for å argumentere imot en gitt handling, heller forsøker å tegne et bilde av hvordan denne handlingen vil føre til en rekke hendelser, som ender i et uønsket endepunkt. Koblingen mellom disse handlingene er gjerne uten særlig argumentasjon eller bevis, selv om de kan fremstå som mulige følger av startpunktet.

Et skifte fra A til Å

Dersom man ikke har god argumentasjon mot A, kan det være fristende å prøve å dreie fokus over på hvordan A kan føre til Å, gjennom en lengre rekke. På så måte søker man gjerne å bruke en slags appell til følelser for å vekke frykt i publikum, for at det å akseptere A, vil føre til Å. Dette på tross av at A kan være ønskelig fordi om Å ikke er det, og at det ikke nødvendigvis er en slik kobling som det hevdes. Det kan være både at koblingen gjennom B, C osv. ikke nødvendigvis henger sammen, men også at ikke engang B må følge A. Eksempelvis kunne man hevde at det at barn lærer å klatre i trær i skolen, kunne føre til at de blir friklatrere som ender opp med å klatre opp farlige fjellsider uten sikring. Fremfor å se på fordelene og ulempene, samt risikoen, ved å klatre i trær, forsøker man å skremme publikum med å tenke at dette er starten på en ferd mot en livsfarlig aktivitet. Fokus forsøkes flyttet fra fordelene med å klatre i trær, til hvordan dette er starten mot en aktivitet med ekstremt høy risiko.

Må fortsettelsen virkelig følge?

Slik argumentasjon avsløres gjerne av setninger som «hvis vi tillater det» eller «hvor vil det ende?». Koblingene som gjøres øker gjerne bare litt i starten, før det gjerne får en brå økning mot noe man kan se for seg er koblet sammen, uten at det nødvendigvis legges frem noen bevis for en slik kobling. I eksempelet ovenfor kan det godt tenkes at noen av de som klatrer i trær som små ender opp som friklatrere. Det kan også være at om man ender opp som friklatrer er helt uavhengig av hvor mye man klatrer i trær som liten. Det kan være at de som klatrer i trær går videre til andre ting, og har mindre sjanse for å ende opp som friklatrere. Det kan også være at de som allerede har det i seg å bli friklatrere, uansett ville klatret i trær. Slike relevante opplysninger hoppes det elegant over siden målet er å skape et skremmende scenario, ikke å dokumentere en påstand.

Eksempel

A: Det er på tide å avkriminalisere bruk av hasj
B: Først vil dem avkriminalisere bruk av hasj, så følger resten av narkotiske stoffer, kjøp av sex og resten av lovverket til vi lever i et fullstendig anarki!

A starter her med et enkelt startpunkt som står seg alene, å avkriminalisere hasj. B lager sitt skremmebilde ved første å gå videre til alle narkotiske stoffer må legaliseres, og hele veien til et fullstendig anarki. Det første steget kan man kanskje koble, siden enkelte av de som vil avkriminalisere hasjbruk, nok trekker dette lengre til å gjelde alle narkotiske stoffer. Dette vil likevel være en stråmann så lenge det ikke er presentert noe som tilsier at A holder en slik mening. Når B så bygger videre på dette og jobber seg frem til en tilstand av anarki, så er det for å dra fokus bort fra en saklig diskusjon om avkriminalisering av hasj, over til et skremmebilde om en verden uten lover. Det vil være fullt mulig å avkriminalisere hasj uten at noe av det andre nevnte må følge.

Likte du det du leste? Del gjerne: