Argumentum ad logicam

Luke 7

Argumentum ad logicam eller feilslutningens feilslutning skjer når man antar at en konklusjon må være feil, fordi et av argumentene er feil.

Argumentum ad logicam kan enten beskrives som feilslutningens feilslutning, eller eventuelt som en metafeilslutning. Den skjer altså når man antar at fordi et underliggende argument inneholder en logisk feil, eller er et svakt eller feilaktig argument, så må også konklusjonen være feil.

Et bord må ikke stå på alle sine ben

Bygger man et bord med seks ben, kan bordet fortsatt stå selv om et av dem er ødelagt. Selv om det ene benet ikke hjelper med å holdet bordet på plass, kan det være at de fem andre gjør en god nok jobb og bordet forblir stående.

Litt på samme måte kan man se på en konklusjon som baserer seg på flere argumenter. Det at et av argumentene er feil, trenger ikke å endre ved konklusjonen. Den har kanskje et argument mindre å bygge på, men kan stå seg like godt på de andre argumentene.

Feilen kan ligge hos formidleren

Det sies at selv en blind høne vil finne korn iblant. Det er heller ingenting i veien for at noen kan ha lært seg riktig konklusjon, men ha misforstått argumentene som ligger til grunn. Igjen vil man ikke kunne slå fast at konklusjonen er feilaktig, fordi argumentene som presenteres inneholder logiske feilslutninger eller rett og slett fremstår som dårlige. Det kan være formidleren som ikke har forstått den underliggende argumentasjonen, men har oppfattet konklusjonen riktig

Når man så antar at fordi argumentet er svakt eller feil, så må konklusjonen også være det, begår man altså en feilslutningens feilslutning.

Eksempel

A: Jorden er rund. Det vet vi fordi det er kun på en rund jord at vi kan reise fra et punkt, i samme retning, og ende opp på samme punktet.
B: Det vil du også kunne gjøre med en ringformet jord, ergo kan ikke jorden være rund.

Det er riktig som B hevder at også andre former vil kunne leve opp til testen som A stiller. Dette argumentet fremstår med andre ord som svakt i en påstand om at jorden er rund. Det vil være et argument mot en flat jord, men ikke for en rund jord spesifikt. Feilen B begår er altså å anta at siden argumentet ikke holder, så må også konklusjonen avvises. Her kunne B avvist argumentet som feil, men altså ikke konklusjonen.

Likte du det du leste? Del gjerne: